Jødisk Museum i Oslo

Ring Veibeskrivelse Nettsted Kontakt museet

Jødisk Museum i Oslo Oslo Jewish Museum opened in 2008, and welcomes visitors to its events and exhibitions on Jewish life. Temporary closed for renovation.

Jødisk Museum i Oslo ble dannet som en stiftelse i 2003, og åpnet dørene i 2008 i den gamle synagogen i Calmeyers gate 15B. I lokalene lå det en synagoge fra 1921 til 1942, og mange av jødene som innvandret til Norge fra midten av 1800-tallet bodde i Hausmannskvartalene, strøket der Calmeyers gate ligger, og nedre Grünerløkka. Museets formål er å samle, bevare, forske på og formidle pålitelig kunnskap om og skape økt forståelse om jødenes historie i Norge, kunnskap om jødisk kultur, dagligliv, religiøs praksis og integrering i det norske samfunnet, og å være en generator og inspirator for kulturell aktivitet, kunnskapsformidling og debatt. Museet ønsker å være en brobygger mellom de jødiske miljøer og storsamfunnet. Jødisk Museum i Oslo holder foredrag, konserter, skiftende utstillinger samt annen utadrettet kulturvirksomhet. Temaer som museet skal behandle, er jødisk kultur, tradisjon og historie samt jødedom i sin alminnelighet.

26/10/2026

"Ikke slå pappa skrek jeg."

I dag er det 84 år siden nazistene arresterte de mannlige jødene fra 15 år og opp. Arrestasjonene ble planlagt dagen før av det norske statspolitiet. De jødiske mennene ble sendt til Berg Interneringsleir.

Arnold Schermann var bare 12 år gammel da han så sin far brutalt bli arrestert av norsk statspoliti. Dette skjedde imidlertid 23. oktober, tre dager før den store aksjonen.

Arnolds far og to av Arnolds eldre brødre ble arrestert som represalier for at en annen av Arnolds brødre, W***y, hadde blitt arrestert under en flukt hvor en nazistisk grensepolitimann ble skutt av en grenselos. Denne hendelsen på Halden-toget ble benyttet som et påskudd for å arrestere jødiske menn i Norge.

Arnold greide, sammen med moren sin og en av brødrene, å flykte til Sverige.

Dette var ikke første gang jødiske menn hadde blitt arrestert. Ved siden av en rekke enkeltarrestasjoner hadde jødiske menn i Troms og Finnmark sittet arrestert siden sommeren 1941. Tidlig i oktober 1942 ble jødiske menn i Trøndelag arrestert.

Intervjuet er fra 2012. Arnold døde året etter. Intervjuer Mats Tangestuen, kamera Robert Murphree.

21/10/2026

Moritz ble tvunget til å lage falske pengesedler for nazistene.

Utenfor Brugata 15 i Oslo ligger en snublestein til minne om Moritz Nachtstern (1902-1969).

Moritz kom til Norge fra Warszawa som 13-åring hvor han fikk arbeid som typograf. Den 26. oktober 1942 ble han arrestert, og senere deportert med DS Donau til Auschwitz. Ved ankomsten til Auschwitz ble han valgt ut til tvangsarbeid.

På grunn av sin spesialkompetanse som typograf ble han senere flyttet til Sachsenhausen. Her ble han, sammen med rundt 140 andre fanger, tvunget til å delta i nazistenes hemmelige falskmyntnerprosjekt. Målet var å produsere perfekte kopier av britiske pundsedler for å svekke den britiske økonomien under krigen.

Han overlevde krigen og vendte tilbake til Norge. I 1949 ga han ut boken Falskmyntner i blokk 19, senere utgitt på nytt som Falskmyntner i Sachsenhausen. Boken er en av de tidligste norske øyenvitneskildringene fra Holocaust og gir et sjeldent innblikk i et lite kjent kapittel av krigshistorien.

I 2007 kom den tyske filmen “Falskmynterne i Sachenhausen” ut. Den vant Oscar for beste utenlandske film.

Grete Gutes (1928-1941) fikk være i Norge i to år.Grete var en tysk-jødisk jente født i Wien. Hun og familien bodde i Pr...
06/10/2026

Grete Gutes (1928-1941) fikk være i Norge i to år.

Grete var en tysk-jødisk jente født i Wien. Hun og familien bodde i Praha da nazistene invaderte Tsjekkoslovakia i 1939. Etter invasjonen ble forholdene for jødene i landet uholdbare. Hun ble reddet ut av landet, og kom til Norge via Nansenhjelpen senere samme år.

I Norge bodde hun først en kort tid på det jødiske barnehjemmet i Holbergs gate 21 i Oslo. Senere fikk hun en fosterfamilie i Bergen. Da Norge ble okkupert 9. april 1940, endret livsbetingelsene for de jødiske barna seg på ny. Foreldrene hennes ønsket henne tilbake, og hun dro tilbake til Praha 4. april 1941.

Et halvt år senere, 16. oktober, ble familien hennes deportert til gettoen i Lodz i Polen. Her slutter alle spor etter Grete Gutes.

I sju dager har det blitt bygd løvhytter over hele verden. Sukkot, også kalt løvhyttefesten, er en høytid der det bygge...
02/10/2026

I sju dager har det blitt bygd løvhytter over hele verden.

Sukkot, også kalt løvhyttefesten, er en høytid der det bygges løvhytter for å minnes ørkenvandringen, der man bodde i midlertidige hytter under flukten fra Egypt. Løvhytten, eller en sukka, skal være enkelt utformet og stå under åpen himmel. De skal ha løv på taket og ha en åpning slik at man kan se stjernene.

Sukkot er også en tid for å glede seg over årets grøde. Man skal påminnes at verken landet eller grøden bør tas for gitt.

Høytiden startet 25. september og avsluttes i dag, 2. oktober.

«Vi Normænd bør betages Vildfarelsen, at vi kunne være virkelig fri eller Friheden værdige, saalænge vi ere saa intolera...
24/09/2026

«Vi Normænd bør betages Vildfarelsen, at vi kunne være virkelig fri eller Friheden værdige, saalænge vi ere saa intolerante.»

Henrik Wergeland sa dette i 1841. På den tiden hadde Norges grunnlov fra 1814 en paragraf der jøder ble nektet adgang til riket.

Opphevelsen av paragrafen ble en av de viktigste politiske kampsakene til Wergeland. Han mente forbudet var imot prinsippene om frihet, likhet og brorskap, som grunnloven ellers var bygget på.

Takket være blant andre Wergeland, ble adgangsforbudet for jøder opphevet i 1851. I dag, 24. september, er det 175 år siden opphevelsen ble gjort gjeldene av kongen.

21/09/2026

Høytiden Jom Kippur avsluttes med at det blåses i bukkehornet, også kalt en shofar. Når det blåses i bukkehornet, er det en siste påminnelse til å be om tilgivelse for året som var.

Jom Kippur er en av de viktigste høytidene i det jødiske året. Dagen er en bots- og forsoningsdag, og man skal bruke tiden til å ordne opp i mellommenneskelige relasjoner og be om tilgivelse. Dagen blir også brukt til bønn, faste og stillhet.

I år varer Jom Kippur fra solnedgang 20. september til litt over solnedgang 21. september.

Fikk være norsk statsborger i 16 år.To år gammel kom Moritz Bodd (1903-1943) til Norge med familien sin fra Litauen. Han...
17/09/2026

Fikk være norsk statsborger i 16 år.

To år gammel kom Moritz Bodd (1903-1943) til Norge med familien sin fra Litauen. Han etablerte sin egen butikk i 1929 og ble samme år valgt inn i styret for den nystartede Jødisk Forening i Oslo. Noen år tidligere, i 1926, hadde han fått utstedt norsk statsborgerbrev (vedlagt som kommentar).

Bodd ble arrestert av nazistene 26. oktober 1942. En måned senere ble han sendt med Donau til Stettin, og derfra til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz.

Moritz dødsdato er ukjent. Hans far, stemor og fem søsken ble også alle drept i Auschwitz. Kun søsteren Lilly (senere Krupp) overlevde Holocaust.

Utenfor Frelsesarmeen på Grønland ligger snublesteinen til Moritz Bodd (vedlagt som kommentar).

12/09/2026

Hvorfor dyppes epler i honning på jødisk nyttår?

Rosh Hashana betyr «årets hode» og markerer begynnelsen på et nytt år i den jødiske kalenderen. Men høytiden handler om mer enn å feire at kalenderen skifter.

Feiringen markerer verdens skapelse og innleder en periode med selvransakelse. Det er en tid for å se tilbake på året som har gått, tenke gjennom egne handlinger og forsøke å ordne opp mennesker imellom.

En av høytidens mest kjente tradisjoner er å spise epler dyppet i honning - et symbol på ønsket om et godt og søtt nytt år.

Rosh Hashana er både en fest og en anledning til ettertanke: Et nytt år begynner med ønsket om at det som kommer skal bli litt bedre - og litt søtere - enn det som var.

I år startet Rosh Hashana ved solnedgang 11. september, og varer til den 13.

Shana tova! Godt nytt år!

«Hvis jeg ikke hadde hatt flaks, hadde jeg ikke stått her i dag»I 1942 var Leif 12 år og måtte flykte fra nazistene samm...
04/09/2026

«Hvis jeg ikke hadde hatt flaks, hadde jeg ikke stått her i dag»

I 1942 var Leif 12 år og måtte flykte fra nazistene sammen med sin mor og 5 år yngre søster. Tre år før var Leif en helt vanlig gutt som gikk på Uranienborg skole og likte å spille fotball. At han overlevde holocaust var på ingen måte gitt.

Når elever spør hva som gjorde at akkurat han og familien overlevde, er Leif Grusd (95) tydelig på at det var en stor dose flaks og tilfeldigheter som reddet han.

Å fortelle historien sin er Leifs måte å gi noe tilbake til de som gjorde flukten mulig. Som ansatt på Jødisk Museum holder han jevnlig foredrag om sin flukt for elever i videregående skole. Selv om museet er stengt for rehabilitering, reiser han fremdeles rundt og møter ungdom.

Denne uka holdt Leif foredrag for 90 elever ved Drottningborg VGS (se bilde i kommentarfeltet).

Adresse

Calmeyers Gate 15b
Oslo
0183

Åpningstider

Tirsdag 10:00 - 15:00
Torsdag 14:00 - 19:00
Fredag 10:00 - 15:00
Søndag 11:00 - 16:00

Telefon

+4722208400

Nettsted

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når Jødisk Museum i Oslo legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.

Kontakt Museet

Send en melding til Jødisk Museum i Oslo:

Snarveier

Del

Kategori

Museer i nærheten

Andre Historisk museum i Oslo

Vis Alle