Kulturhistorisk museum

Hjem
Norge
Oslo
Kulturhistorisk museum

Kulturhistorisk museum er Norges ledende forskningsmuseum innen kulturhistorie. Ser du etter våre utstillinger og publikumstilbud?

Se og Her kan du holde deg oppdatert på et stort mangfold av Kulturhistorisk museums forskning, forvaltning og formidling. I utgravingssesongen vil du kunne følge mange av de mellom 40-60 arkeologiske utgravningene Kulturhistorisk museum gjennomfører årlig. I tillegg vil du komme tett på etterarbeid, konservering av gjenstander og mye av arbeidet som ligger b

ak nye utstillinger. Samlingene ved Kulturhistorisk museum består av nesten en og en halv million gjenstander, samlet gjennom 200 år. Vi har Norges største samling arkeologiske og etnografiske gjenstander, samt oldsaker fra Norge, Middelhavet og Det gamle Egypt, og et myntkabinett med mer enn en kvart million objekter fra hele verden og alle historiske epoker. Et utvalg av gjenstandene er stilt ut på de to museene våre; Historisk museum og Vikingtidsmuseet (gjenåpner i 2026). Som del av Universitetet i Oslo driver museet utvikling og formidling av kunnskap på høyt internasjonalt nivå.

09/07/2026

Flintsmeder og bronsestøping på Rør Søndre i Rygge
Utgravningen på Rør Søndre i Rygge har nå inne i sin tiende uke, og den siste tiden har vi gravd i et stort kulturlag fra eldre bronsealder, ca. 1500–1200 f.Kr. Vi har åpnet et felt på 8 x 5,5 meter, og i massene har vi gjort en mengde flotte og interessante funn!

Det ble fort klart at laget inneholdt både keramikk, flint, brente og ubrente bein, og etter hvert som vi har gravd oss nedover i laget har funnmengden bare økt. Samtidig dukker det stadig opp nye funnkategorier. I tillegg til avfall fra redskapsproduksjon har vi så langt funnet tre flotte flatertusjerte pilspisser, del av en sigd, og to store skrapere. En liten håndfull fragmenter av smeltedigler viser at det også har foregått bronsestøping på Rør Søndre. Kanskje er den lille bronsesylen vi har funnet produsert nettopp her?

Flere funn vitner om kontakt med omverden – en liten skiveperle kan være laget av jet, et materiale som har sin nærmeste kilde i dagens England. En annen fremmed fugl er et skår av asbestmagret keramikk. Slik keramikk finnes sjeldent på Østlandet og karet skåret kommer fra kan stamme fra vestligere eller nordligere deler av Skandinavia.

De øvre delene av laget bærer preg av å ha vært omrotet allerede i forhistorisk tid, trolig ved dyrking. Mot bunnen ligger det imidlertid uforstyrrede lag, og her finnes det store mengder brente og ubrente dyrebein og tenner. Vi har så vidt begynt å grave i dette nivået, men vi har allerede funnet flere forkullete korn! Under laget er det også flere strukturer, deriblant kokegroper, stolpehull og groper, så det er god sjanse for at det dukker opp mer etter hvert som vi graver oss nedover!

03/07/2026

En stund siden siste Mørstad-oppdatering fra oss!

Arbeidet med å katalogisere myntene pågår for fullt i Myntkabinettet. Her ser vi numismatiker Mika Boros med deler av skatten, mens hver enkelt mynt fotograferes, registreres og studeres. Etter siste opptelling teller skatten totalt 4886 mynter (og 2 ikke-mynt).

Blant myntene finner vi blant annet denne (og mange flere) Otto-Adelheid-penningen. Dette er en av de vanligste tyske mynttypene som er funnet i Skandinavia i sen vikingtid – og i Mørstad-skatten finnes den i stort antall.

Forsiden (aversen) viser et kors med bokstavene O–D–D–O i hjørnene. Rundt motivet står teksten +D’I GR’A+ REX. Baksiden (reversen) viser en stilisert kirke, her med en prikk på hver side, og omskriften lyder ATEAHLHT.

Mynttypen ble først utstedt rundt år 983 eller 991 i Harz-regionen i det tysk-romerske riket av kong Otto III og hans farmor og verge Adelheid, mens han ennå var mindreårig og hun fungerte som hans formynder. Typen fortsatte å sirkulere og bli imitert langt inn på 1000-tallet, kanskje helt til midten av århundret.

Etter ferien er vi klare til å dele mer med dere – følg med!

01/07/2026

Der tiden har stått stille⏳

For over 3000 år siden satt et menneske her og slo flint - trolig på akkurat denne steinen.

På gården Rør Nordre i Rygge har vi truffet på en sjeldenhet: En godt bevart liten knakkeplass og et kulturlag med hundrevis av flintavslag fra flateretusjering/hogging - karamellfarget flint av ypperste kvalitet.

Det er ikke ofte vi arkeologer undersøker kulturlag fra senneolitikum/bronsealder i Norge med konsentrert avfall av denne typen. Vi graver altså midt oppi en eller to knakkehendelser som skjedde for tusenvis av år siden.

Ved å studere spredning av flintavslagene, kan man nærmest se hvordan flintsmeden jobbet. Sittende på en stein og vendt mot nord, i en liten tuft i le for vind og regn, kanskje med et skinn over fanget som beskyttet lår fra flintens skarphet. Med nesten 900 avslag i én enslig graverute(!), kan man forestille seg at akkurat her kan skinnet ha blitt ristet rent under flintarbeidet.

Det oppleves både nært og fjernt, men tilstedeværende og intimt. Vi ser etter flintdolken, sigden eller en forseggjort pilspiss. Et ferdig verktøy har sannsynligvis ikke havnet på samme sted som avfallet. Men det er lov å håpe.

23/06/2026

Nytt faglig program fra Kulturhistorisk museum – gratis tilgjengelig!

Open access-publikasjonen Hus og gård gjennom fire tusen år – kan nå lastes ned av alle:

👉 https://cdforskning.no/cdf/catalog/book/294

Boka bygger på over hundre år med arkeologiske utgravninger i Sørøst-Norge og et omfattende arbeid med å bearbeide og analysere data. Gjennom ti kapitler presenteres oppdatert kunnskap om fortidens bygninger og gårdssamfunn, samt konkrete strategier og tiltak for framtidige utgravninger og forskning på agrarbosetning.

Hus og gård gjennom fire tusen år - Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum, er relevant for forskere, forvaltere, studenter – og alle som vil fordype seg i landbrukshistorie og de eldste sporene etter gårdssamfunn i Sørøst-Norge.

Last ned og les gratis her:
https://cdforskning.no/cdf/catalog/book/294

22/06/2026

LOKALE RÅSTOFFUNN PÅ EN 7500 ÅR GAMMEL BOPLASS I MELSOMVIK

I steinalderen ble det utnyttet forskjellig steinråstoff til ulike formål. Flinten har på Østlandet gjennom den eldre steinalderen (ca. 9000-4000 f.Kr.) vært det mest benyttede råstoffet til å fremstille småredskaper som man trengte til jakt, fangst og gjøremål på boplassene. Steinaldermenneskene var derimot flinke til å gjøre seg kjent med landskapet og omgivelsene, og ble også fort kjent med alternative råstoff til den ettertraktede flinten.

I Vestfold er det utnyttet et lokalt råstoff som egnet seg både til å fremstille økser og småredskaper. Dette råstoffet kaller arkeologer metarhyolitt, men den geologiske benevnelsen er ignimbritt. Metarhyolitten stammer fra et større geologisk område som i dag ligger ved Ramnes. Metarhyolitten var, lik flinten, lett å bearbeidede og passet utmerket som et alternativ til flinten.

På en utgravning av en steinalderboplass (ca. 7500 år gammel/5500 f.Kr.) som i disse dager gjennomføres på veien mellom Melsomvik og Vear, kun 10-15 kilometer i luftlinje fra Ramnes, er det funnet store forekomster av produksjonsavfall i metarhyolitten. Funn av metarhyolitten på denne boplassen var ikke overraskende, men mengden har overrasket oss – som er langt større enn antallet flintfunn. Det gjør boplassen nokså unik i sørøstnorsk sammenheng, hvor mengden metarhyolitt utkonkurrerer flinten.

Produksjonsavfallet er karakteristisk for produksjon av økser, men foreløpig er det kun funnet et økseemne av metarhyolitt. Det skyldes antakelig at øksene er produsert på stedet, men så fraktet videre til andre boplasser i nærheten. Deler av produksjonsavfallet stammer også fra fremstilling av tynne emner til småredskaper. Utgravningen skal vare i tre uker til, og det er fortsatt mange funn som vil avdekkes – og dertil vår kunnskap om utnyttelse av metarhyolitt i Vestfold i eldre steinalder.

15/06/2026

Guidning av skolklasser på utgrävningen i Rygge.

De sista två veckorna har vi haft guidade turer för skolklasser på vårt projekt i Rygge, Østfold. Nio klasser från Halmstad och Karlshus barneskole, totalt 163 barn, kom inom oss för att få prova på att vara arkeolog för en dag och lära sig lite om lokalhistoria och vad som finns gömt i marken under dem.

Under den guidade turen fick de lära sig lite om hushåll och djurskötsel under brons- och järnåldern, hur man lagade mat och vilka hantverk man bedrev. De fick också se på ett arkeologiskt fält, studera en snittad kokgrop samt se och känna på replikor av fynd från denna tid.

De fick också prova på att spinna ull på det gamla sättet samt det som var mest spännande, gräva i och sålla jordmassor som kommer från vår pågående undersökning. Överlag var det ett stort engagemang från alla elever under guidningen men speciellt vid sållstationen var alla eld och lågor oavsett ålder. Det grävdes med stor entusiasm och jorden sprutade.

Allt från porslin och golfbollar till järnfynd och flinta påträffades och mötes med lika stor glädje. Vi fick mycket fin återkoppling när de lämnade oss för dagen men de mysigaste kommentarerna var nog: detta är det bästa jag gjort i mitt liv, kan jag vara här i tre timmar till och den killen som ville spendera sin sommarferie hos oss och bli arkeolog.

11/06/2026

Vi er godt i gang med tredje sesong med arkeologiske undersøkelser langs Holsvassdraget. Følg gjerne med på Buskerud Kulturarv for flere spennende oppdateringer.

09/06/2026

Spor av bronsealderbøndene på Rør i Rygge
På gården Rør Søndre i Rygge ble det allerede i 1994–1996 utgravd en større lokalitet med spor av bosetning, graver og ulike aktiviteter fra siste del av steinalderen til eldre jernalder. Årets utgravning omfatter et langt og smalt felt som ligger langsmed den gamle utgravningen, og her har vi påvist mengder av stolpehull, kokegroper og nedgravninger som viser at det også her har vært bosetning i bronsealder og eldre jernalder.

Utgravningen på 90-tallet avdekket også et omfangsrikt og stedvis svært tykt kulturlag som inneholdt både keramikk og slått flint, samt at det ble funnet mye forkullet korn. Laget består av brunsvart, gammel kulturjord, og trekull fra bunnen av kulturlaget er datert til eldre bronsealder, ca. 1500–1200 f.Kr. Vår kunnskap om bronsealderbøndenes jordbruk, kosthold og erverv er begrenset, og potensialet for at det kunne være bevart organisk materiale i laget gjør det svært interessant å undersøke denne lokaliteten til tross for den beskjedne størrelsen.

Vi har så smått begynt å grave i laget, og har allerede funnet brente bein, gevir og deler av dyretenner, keramikk, brent leire og slått flint. Det flotteste funnet så langt er uten tvil en nydelig flateretusjert pilspiss som trolig stammer fra eldre bronsealder! Funn av bein og gevir tyder på at bevaringsforholdene i laget er gode, og sammen med naturvitenskapelige analyser håper vi at vi kan få en god innsikt i hva folkene på Rør har holdt på med og levd av i bronsealderen.

03/06/2026

Netoseter i vårt hjerte ♥️

Denne uka graves det spennende tufter på Netoseter i Bøverdalen. Her har arkeologer tidligere påvist hele 25 hustufter og datert de til vikingtid / tidlig middelalder.

Nå er vi på plass for å prøve å forstå stedet bedre. Alt tyder på at det er for stort, for omfattende, og rett og slett for spennende til å bare være spor av setre eller jakt.

Utgravingene går over all forventning. Huset vi har begynt å undersøke har vært stort og kraftig. Inne i huset har vi funnet både spor av en smie og mange vevlodd brukt til en oppstadvev. Bearbeiding av jern og tekstilproduksjon i det store huset omringet av en hel grend sementerer inntrykket av at dette er et sted utenom det vanlige.

Utgravingene er et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum, Innlandet fylkeskommune og Norsk Fjellsenter.

28/05/2026

Jakten etter urbonden på Rør i Rygge🌾

På et snart 8 dekar stort arkeologisk felt på gården Rør Nordre har vi i vår fjerde prosjektuke avdekket små ildsteder, store kokegroper, nedgravninger med en betydelig størrelse, mengder med stolpehull, kulturlag, dyrkningslag og et stort område med bevarte ardspor. Vestsiden av Raet gjennom Østfold har vært en sentral ferdselsåre fra gammelt av, og Rør ligger midt i smørøyet av et kulturhistorisk rikt område med stor tidsdybde.

I yngre steinalder, rundt 4300 år siden, får jordbruket sitt fotfeste i Sørøst-Norge og et gryende bofast jordbrukssamfunn med korndyrking og husdyrhold tar sin plass. Fra forundersøkelser gjort av Østfold fylkeskommune på stedet finnes karbondateringer til 1100-900 f.Kr., altså yngre bronsealder. Men det er stor sannsynlighet for at vi også har spor av enda eldre aktiviteter bevart på stedet.

På Rør har godt bevarte ardspor ligget beskyttet av et tykt, mørkt og klebrig dyrkningslag. Trolig har gammel tørrlagt myr eller våtmark blitt oppdyrket. Slik naturlig karbonrik torvjord var lettdyrket og ga god matjord. Ildsteder og stolpehull gravd ned i dette laget forteller at fruktbar åkerjord delvis ble lagt brakk for å bygge stolpehus. Konsentrasjon med flintavslag i kulturlag like ved forteller at vi nå tråkker i sporene til 3000 år gamle flintsmeder.

I de kommende månedene vil vi gjennom videre undersøkelser kunne forvente å finne flere bevarte faser med bosetning - fra bronsealder til eldre jernalder. Og kanskje dukker det opp litt vikingtid også.

Adresse

Frederiks Gate 2
Oslo
0164

Nettsted

http://khm.uio.no/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Kulturhistorisk museum legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Museet

Send en melding til Kulturhistorisk museum:

Vil du plassere ditt museum på toppen av Museum-listen i Oslo?

Del

Type

Historisk museum