Hva er åpningstidene?

Mandag 10:00 - 16:00 Tirsdag 10:00 - 16:00 Onsdag 10:00 - 16:00 Torsdag 10:00 - 16:00 Fredag 10:00 - 16:00 Lørdag 10:00 - 16:00 Søndag 10:00 - 16:00

http://forsvarshistoriskmuseum.no/rustkammeret

Rustkammeret, Kongsgårdsgt. 1D, Trondheim (2026)

05/08/2026

Bøsse- og sadelmakerverksted paa Kongsgaarden

Bygningene i sørenden av Erkebispegården er noe av et mysterium. Det publikum kanskje oppfatter som én struktur, er egentlig en sambygging av flere bygninger, mest kjent på folkemunne som "Grenaderen" etter at en del ble tatt i bruk som restaurant i 1965. I Riksantikvarens vernebestemmelser er hele den vestre delen av komplekset betegnet som én bygning, mens det i realiteten dreier seg om to, muligens tre, separate bygg. Bygningene rotes sammen også sammen i en del eldre dokumentasjon, men hadde to separate inventarnummer hos Distriktsingeniøren (Grenaderen D8; Bøsse- og sadelmakerverkstedet D7). Vi skal her se litt på den østre delen, Børse- og sadelmakerverkstedet. Plasseringen er logisk, på Kongsgårdsbastionen like nedenfor lå Vinterstallen og Sommerstallen der artilleriets hester var "forlagt".

Opprinnelsen til dette bygget er derimot noe usikker. Mange av de mindre trebygningene på Kongsgården ble flyttet, endret og skiftet navn flere ganger. Så alle slutninger bærer noe usikkerhet. I fortegnelse over statens bygninger fra 1884 (St.prp.nr. 20) er en bygning som må være det Riksantikvaren kaller Grenaderen beskrevet som:

"Artilleriarbeidshus (...) er opført af Laftværk, bestaar af 2 Bygninger, hvoraf den ene 22,59 m. lang, 7,54 m. bred og 2,19 m. høi, og den anden i Vinkel og sammenhengende hermed, 6,27 m. bred 12,55 m. lang og 2,5 m . høi, begge inneholdende 7 forskjellige Rum, der benyttes som Kontorer af Trondhjems Arsenal, samt til Snedker, Smedje, Bøsse- og Sademagkerværksteder; er i meget daarlig Stand."

Går vi tilbake til den forrige fortegnelsen fra 1862, heter det derimot:

"Artilleriarbeidshus af Laftværk, hvori forskjellige Værksteder og Contorer."

Denne korte formuleringen er ikke mye å gå på, men kan tyde på at Børse- og sadelmakerverkstedet er nyere enn 1862 siden det ikke forekommer noen tilsvarende sammenhengende bygning i vinkel. Av tilgjengelige fotografier er det vanskelig å gjøre en sikker identifikasjon av akkurat denne bygningen på et tidspunkt tidligere enn 1884, så det er ikke mulig å gi noen nærmere tidfesting enn at den trolig blitt reist en gang mellom 1862 og 1884. At den var rukket i å bli i dårlig stand, kunne ha vært indikator på at bygningen i alle fall var en del eldre enn 1884, skjønt det er ikke spesifisert hvordan og hvilke deler som var i dårlig stand. Bygningen er også å se på «Kart over Trondhjems Fæstnings Territorium» fra 1883, oppmålt i 1878.

Den tidligste dokumentasjonen på bygget i Rustkammerets arkiv er fra rundt 1919 og gjelder en ombygging og restaurering av bygget. Her er det også nevnt som hjulmakerverksted og smie. Det går også fram at rommet som skulle bli spiserom hadde vært kontor for intendanten ved Artilleriregiment nr. 3 som nå flyttet til Artilleribygget. Av andre utbedringer nevnes heving av taket, isolering med takpapp, nytt gulv, vinduer osv. Av de mer synlige utbedringer var forsterkninger av takkonstruksjonen med hengestenger og strekkbånd av rundjern. De som rakk å besøke Grenaderen før den stengte for oppussing, husker kanskje å ha sett dette i taket.

Etter oppussingen i 1920 framsto bygningen slik: Bygingens ytre mål var 6,5x13,15 meter. Den nordlige delen var et stort rom (7,45x6,17) benevnt som børse- og sadelmakerverksted. Nordenden var bygd sammen med arsenalets kontor som lå på tvers. I sørenden av rommet var et ildsted og på andre siden av veggen spiserom for arsenalets arbeidere. I det sørøstre hjørnet var to mindre rom benevnt som "V.F." Hva dette sto for, er ikke kjent. Størrelsen kan minne om latrineavlukker, men har ingen «doring» inntegnet og har også to innganger (innefra og utenfra).

Illustrasjoner:
1334 Børse- og salmakerverksted for Arsenalet på Kongsgården – Erkebispegården – Trondheim 30. januar 1920.

Foto - Børse- og salmakerverkstedet i dag. Bygningen ble del av Grenaderen restaurant og er i dag ikke i bruk (Rustkammeret).

Verkstedet markert på flyfoto med gult (Norge i bilder).

Kilder:
Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1862/1863 Vol. 17 Nr. 3.

St.prp. no 20 (1884).

KOMPLEKS 9903255 Erkebispegården i Trondheim, Riksantikvaren 2019.

RKT/Boks 225a/Mappe 1334/D7 Børse- og salmakerverksted for Arsenalet på Kongsgården - Erkebispegården – 1921.

RKT/Boks 225a/Mappe 1334 D8. Arsenalets kontorer med verksted - 1898 og 1921.

Boks 190/Mappe «Tillegg»/Trondhjems festnings territorium - Trondhjem 09.01.1888.

02/08/2026

Frøsø skanse 1611-1677

Det gamle maktsenteret i Jämtland lå ikke i dagens Östersund, men ute på Frösö. At dette går langt tilbake tyder alle gravhaugene og ikke minst runesteinen som ble reist ved brostedet mot Östersund. Magnus Eriksson (konge i Norge 1319-1355, Sverige 1319-1364) anla en kongsgård på sørsiden av øya i 1348, i 1480 flyttet til Bynäset på vestsiden. Like ved ble Frösö skanse oppført, men ikke av nordmennene slik man kanskje skulle tro.

Under Kalmarkrigen i 1611, ble Jämtland erobret av svenske styrker under Baltazar Bäck som beordret at en skanse skulle bygges ved kongsgården. Og det var nok nærheten til denne som var av betydning for plasseringen. Skansen lå i enden av en slakk skråning ned mot Storsjön og kunne lett beskytes med overhøyde, så det var nok mer et forsyningspunkt heller enn forsvarsanlegg. Kalmarkrigen endte imidlertid med at svenskene måtte trekke seg ut og Frösön skans kom under norsk kontroll.

Vi har ikke mange sikre opplysninger om hvordan skansen så ut, men ifølge en ikke kildebelagt artikkel fra 1934 skal den vært en "öppen rektangulär jordvall med bastioner, palissader och andra stormingshinder". Danmark-Norge gjorde imidlertid ingen ting for å vedlikeholde skansen. I 1643 brøt Hannibalfeiden ut og Jämtland ble besatt av svenskene igjen under Henrik Flemming. Johan Strijk ble utnevnt til länshövding og to kompanier med knekter fra Västerbotten ble satt til å forsvare skansen. Sommeren 1644 ble skansen satt under beleiring av norske styrker og den 11. august kapitulerte svenskene mot fritt leide. Da var bare 40 mann fortsatt stridsdyktige.

Hannibalfeiden, eller Torsteinssonskrigen/feiden som den heter i Danmark og Sverige, endte med dansk-norsk nederlag og Jämtland ble avstått til Sverige med freden i Brømsebro i 1645. Frösön skans ble utbedret og fikk en fast besetning på et kompani under kaptein Jöns Börjeson på 3 offiserer, 11 underoffiserer, skriver, 3 tamburer og 121 menige. Samtidig ble selve skansen reparert og utbedret.

Den 1. september 1657 ble major Jon Andersson Myra utnevnt til kommandant. Han innså straks skansens sårbare posisjon i terrenget og fikk bygd et blokkhus inne i festningen. Krabbekrigen hadde startet i februar, men først i september ledet generalløytnant Jørgen Bjelke Det trondhjemske regiment over grensa, i tillegg lyktes det å rekruttere et kompani lokalt. Frösön skans ble nå gjenstand for en klassisk beleiring. Mens mortere og kanoner beskjøt bastionene, grov nordmennene løpegraver i sikksakk fram mot vollene på tre sider. Svenskene gjorde flere utfall og nordmennene forsøkte å storme flere ganger. Etter sju uker måtte major Myra strekke våpen og overga seg til Bjelke som hadde satt opp hovedkvarter på gården Stocke omtrent der flyplassen ligger i dag. Da beleiringen var over, var skansen totalt rasert. Men krigen gikk dårlig for Danmark-Norge på andre fronter. Den 26. februar 1658 ble freden i Roskilde underskrevet, Jämtland falt under svensk styre og nordmennene måtte trekke seg ut. Men på grunn av vårløysinga kom ikke de norske styrkene seg av gårde før i slutten av april.

Roskildefreden satte også Trondheim under svensk styre, men byen ble frigjort av en norsk motoffensiv i november under det som har fått navnet Bjelkefeiden. I 1677, under Gyldenløvefeiden, rykket en styrke på 2000 mann under general Reinhold von Hoven inn i Jämtland den 1. august. Jämtene følte fortsatt samhørighet med trønderne, lokale soldater gikk over til nordmennene, mens sivilbefolkningen fôret de svenske styrkene under Carl Sparre med feilinformasjon, unnlot å melde om norsk framrykking og ga samtidig von Hoven opplysninger om at svenske styrker var i ferd med å samles ved Oviken på vestsiden av Storsjön. von Hovens menn infiltrerte fienden som lå forlagt rundt fogdegården. Svenskene ble fullstendig overrumplet og 510 offiserer, underoffiserer og menige ble tatt til fange.

Etter seieren satte von Hoven opp kvarter på Frösön, mens svenskene trakk seg tilbake over den gamle grensa. Men av frykt for motangrep fra en overlegen svensk styrke, valgte von Hoven å trekke seg tilbake i november 1677. Dette var siste gang Frösön skans var på norske hender. Da de trakk seg ut, ble skansen ødelagt og ble aldri bygd opp igjen.

Link til Frösön skans på Google Maps (TM): https://maps.app.goo.gl/KgTAEsDbLWfVLTA36

Bilder:
Det er ikke så lett å få øye på restene av skansen i dag, men kan sees som grasbevokste voller nede ved Stosjön (Rustkammeret).

Bilde:
Dagens hovedbygning på Kongsgården på Frösön (Rustkammeret).

Kilder:

Eric Festin: Storsjöbygdens kulturminne, i Svenska Turistforeningens årsskrift 1934.

Gulowsen, Jacob (1906) «Gyldenløvefeiden 1675-1679» Christiania: Jacob Dybwad.

«Jämtlands Läns Fornminnesförenings Tidskrift, 3». Bandet 1902-1905"

Olsen, Per Erik red. (2011) «Norges kriger» Oslo: Vega forlag.

Lindgjerdet, Frode "Krigene 1657-1658 i Midt-Norge og beleiringen av Trondheim", i "Militærhistorie : norsk tidsskrift om militære hendelser og historiske slag. 2013 Vol. 6 Nr. 2"

01/08/2026

Kåre Nøstvold 1919-1981

Kåre Nøstvold var født i Leksvik i 1919. Da krigen brøt ut i 1940, var han elev ved Dillner og Støens handelsgymnas i Trondheim. Han kom snart med i motstandskampen. Fra 1937 hadde han hatt fast sommerjobb som vikar for poståpneren i Leksvik, av poståpneren Ottar Aas ble han i en attest beskrevet som "en sjelden av veloppdragen gutt, stille og beskjeden, men oppvakt og begavet." Og som voksen "alltid tjenestevillig". Og fra han var konfirmert, var han stadig på postkontoret.

Under okkupasjonen fikk han bl.a. oppdrag av lensmannen å delta i kontroll av legitimasjon for de som reiste med lokalbåten fra Leksvik. Noe som må ha vært ubehagelig for noen med hjerte på den andre siden av fronten og det er tvilsomt om Nøstvold la så mye i akkurat den oppgaven. Etter samråd med en "framstående" men ikke navngitt militær i Trondheim, besluttet han å dra over til Storbritannia for å gå inn i etterretningtjenesten.

I april 1942 dro Nøstvold og fire kammerater med Shetlands-Gjengen i "Sigalos" over til Storbritannia via Smøla og Brattvær. I Storbritannia ble han radioagent for Secret Service (MI6). Treningen besto av tremåneders telegrafikurs, kommandokurs og fallskjermkurs. Sammen med en annen satt Nøstvold i et Halifax-fly da de fikk melding om at oppdraget var avlyst på grunn av unntakstilstanden i Trøndelag. Norske og allierte overordnede ønsket tydeligvis ikke å risikere at situasjonen eskalere slik at flere ble arrestert. De snudde derfor tilbake til Storbritannia.

Så 21. mars 1943, fikk de grønt lys igjen og han ble sluppet ned i fallskjerm over Fosen sammen med Arnfinn Grande. Oppdraget var å opprette en radiosender, men de mistet alt utstyret i droppet. Nøstvold krysset grensa til Sverige 7. april for å hente nytt materiell. Etter noen uker var han tilbake i Trondheim. Her etablerte han en sender med kodenavn LEO i ei hytte på Byåsen.

LEOs viktigste funksjon var å samle og videreformidle informasjon som motstandsbevegelsen samlet om jernbanen og havna. Under sitt arbeid hadde Nøstvold dekknavn som Karl Nordvik, Ole Karlsen og Sverre Bones. En av hans viktigste kontakter var Øystein Johnsen som jobbet i NSB og eller var aktiv i den kommunistiske delen av motstanden. Blant annet fikk Nøstvold detaljert informasjon om ubåtbunkeren DORA som var ferdig og som de allierte planla å bombe. Få dager før angrepet fikk Nøstvold et forfalsket adgangsbevis til Nyhavna og dro ned for å rekognosere målet.

Informasjonen han samlet ble videresendt til Storbritannia, og bare to dager senere ble Nyhavna angrepet av amerikanske bombefly. Selv så Nøstvold angrepet fra Byåsen og syklet nedover etterpå for å sjekke skadene. Men i det han skulle inn på området, fikk han sølt syre (fra røykleggingsapparatene?). Tyskerne på stedet hjalp ham med å få av klærne, men han fikk i alle fall notert noe av skadene. Etter angrepet flyttet han senderen til Charlottenlund. Her oppdaget han at kontakten hans som han kjente fra barndommen i Leksvik, Karl Adding, var angiver. Han fikk Adding til å kjøre seg til grensa i Tufsingdalen med Gestapo i hælene og en maskinpistol pekende mot Adding.

Kåre Nøstvold dukker ofte opp i bøkene til Asbjørn Øksendal, og detaljer om Kåres innsats kan finnes der (se kildeliste). Samtidig skal det påpekes at disse ble skrevet uten tilgang på primærkilder som rapportene som ble skrevet og først frigitt fra det britiske nasjonalarkivet på 70-tallet.

Som mange andre, gikk påkjenningene fra motstandsarbeidet sterkt inn på Nøstvold. Men det hindret ham ikke fra å fortelle, både til familien og forfatteren Asbjørn Øksendal og Nøstvold skal ha vært en av hovedkildene da han skrev boka Operasjon Oleander. Den 24. juli 1945, hadde Arbeider-Avisa i Trondheim et lengre intervju med Nøstvold der det i ingressen het at hans sikre og nøyaktige meldinger hadde ført til at Nyhavna hadde blitt en "rykende ruinhop" i løpet av noen minutter. Den 15. april 1946 begynte han i stillingen som poståpner på Frosta, en jobb han hadde resten av sitt fram til en noe tidlige og uventede død i 1981.

I en attest fra Lensmannen i Leksvik i 1945, fikk ikke Nøstvold ikke bare gode skussmål for sin postgjerning, det het også at:

"Herr fenrik Kåre Nøstvold, født 8/10 1919 i Leksvik, er ein heilt igjennem påliteleg og dugande person. Han er ustraffa, og om framferda hans er det berre godt å seja. Herr fenrik Kåre Nøstvold har vist ei sers god nasjonal holdning under okkupasjonen."

Bilde:
Kåre Nøstvolds grensebeboerbevis som Ole Karlsen (Rustkammeret).

Den falske adgangstillatelsen til Nyhavna utstedt av Organisation TODT (Rustkammeret).

Kilder:

RKT/Kåre Nøstvolds privatarkiv.

Arbeideravisen 24. juli 1945.

Øksendal, Asbjørn (1968) "Operasjon Oleander" Trondheim: Nordenfjelske forlag.

Øksendal, Asbjørn (1971)"Sluttspill i Rinnans bandekloster" Trondheim: Nordenfjelske forlag.

Øksendal, Asbjørn (1989) "Lurøy-affæren". Trondheim: Nordenfjelske forlag.

29/07/2026

Også i Østersund har de et veteranmonument

27/07/2026

Sanitetsmagasinet

Sanitetsmagasinet er kanskje mest enigmatiske bygningen på Marinen der den ligger gjemt bak t***e løvkroner i sommerhalvåret. Og navnet gjenspeiler bare deler av dens historiske funksjoner. Den ble reist i 1826 i tilknytning til Marineverftet. På et bilde fra 1870 ser vi pyramider med kanonkuler stablet opp langs veggene og kanonrør ligger på rekke langs elva nedenfor. Nærheten til kanonbrygga leder også tankene mot at dette er et bygg som har vært brukt til lagring og vedlikehold av kanonmateriellet. Dette korresponderer med at gulvet i første etasje skal være ekstra solid og tålte nok vekten av tunge kanoner.

Og i 1894 havnet området i hendene på Hæren og magasinet ble gjort om til et sanitetsmagasin. Nå skal vi ikke her rekapitulere historien til sanitetstjenesten i Forsvaret, men den var ganske så stemoderlig behandlet i fredstid og improvisert i krigstid. Den helsetjenesten man hadde var mest opptatt av de utfordringene man også møtte i fredstid, så som sykdom og sunnhet. Først med Hærordningen av 1888 fikk man en egentlig sanitetstjeneste med mobile feltavdelinger i stand til å følge resten av manøveravdelingene under operasjoner.

Et norsk Forsvar som kunne fungere selvstendig med alle funksjoner, var en av kjernesakene til Johan Sverdrup som sto bak Hærordningen av 1888. Hver brigade fikk sitt sanitetskompani - i Trøndelag 3. sanitetskompani, fra 1911 5. sanitetskompani. Etter andre verdenskrig havnet sanitetsmagasinet på Persauet før det i 1958 ble flyttet Granåsen Ø - altså Angelltrøa og i 1995 til Forsyningslager Trøndelag på Lade. Dessverre har det ikke dukket opp noen detaljtegninger av bygningen. Den er avbildet første gang på tegningen til Johan Aas fra 1826, skjønt det er noen forskjeller å bemerke - på maleriet kan det sees fem karnapp eller kobbhus (utbygg på taket) som ikke er der i dag. I tillegg har dagens bygning halvvalmtak (skråning på tverrenden av taket), mens på det på maleriet er et enkelt saltak. Dette kan selvsagt være unøyaktigheter fra kunstnerens siden, men etterlater en viss usikkerhet om det faktisk er samme bygning.

Arkitekturhistorisk er bygget også interessant. Hypotesen er at de eldste militære magasinbygninger i Norge hadde mange paralleller til hvordan man bygde "ladegårder" - fjøs og låver - i Danmark og Nord-Tyskland. Disse ble gjerne bygd med skråtak som krevde mindre trematerialer og førte til at takkonstruksjonen gjerne utgjorde en større del av bygningens totale høyde enn i Norge der åstak med horisontale forsterkninger var mer vanlig. Uten å hefte ved noen stilhistoriske merkelapper, har arkitekturhistoriker Tonte Hegard også bemerket at det er likheter mellom Sanitetsmagasinet og bryggene langs elva. Det er også verd å bemerke at magasinbygningene som fantes i militærleirene utenfor Trondheim også lignet mer på norske låver enn de man fant inne i byen.

Bilde:
Prospect af Staden Trondhiem. Optaget fra søndre Side eller ved Elsæter Gaard (1826) (Trondheim byarkiv).

Noodts fotografi fra 1874, vi ser kanonløp langs elva og kanonkuler stablet langs veggen av magasinet (NTNU/UBT).

Sanitetsmagasinet sett fra sør (Rustkammeret).

Ladegård fra Sør-Jylland bygd i 1816 (Lund 1939).

Tegning av en magasinbygning i Trondheim, ikke datert og vi vet ikke hvilket magasin. Men trolig er tegningen fra 1820-tallet. Vi ser også den relativt spinkle takkonstruksjonen som gjorde den spisse vinkelen nødvendig (Rustkammeret).

Bilde av magasinet på Skansen i Trondheim. Her ser vi at taket utgjør en mye større andel av den totale høyden på bygningen (Rustkammeret).

For referanse: tegning av magasin på Setnesmoen fra 1925. Legg merke til de omfattende bærekonstruksjonene (Rustkammeret).

"Kart over Magasinbygningens omgivelser paa Marinen" fra 1899. Av disse bygningene er Størhuset (nr. 2, brant ned i 1942?) og arbeidshuset (nr. 6) borte. Legg også merke til Sprøytehuset som lå på oversiden av vegen og som siden er blitt flyttet ned på nedsiden av Distriktsingeniørboligen (Rustkammeret).

25/07/2026

Flatåsmagasinet - eiendommen generalmajor Aavatsmark glemte

Vi nevnte i vår post om visjonene for Kongsgården/Erkebispegården i 1919 at bevilgningene til Forsvaret ble for små i mellomkrigstiden til en fullstendig rømming av anlegget. Flatåsmagasinet, som aldri ble realisert, er trolig eksempel på dette

I budsjettåret 1917-18 ble det innkjøpt en tomt på 2000 kvadratmeter for 6.800 kr (203.075,97 kr i 2025) til bygging av amumisjonsmagasin fra gården Flatåsen vest i Trondheim, den gang Leinstrand Herred (ikke langt unna skianlegget i Granåsen for de utenbysfra). Interessant nok gikk pengene over budsjettet til Raufoss ammunisjonsfabrikker. Magasinet skulle ligge ved Buenget stasjon, langs linja ikke langt fra Selsbakk magasin. Og dette kan være litt forvirrende - det er ikke mindre enn to steder sørvest for Trondheim som heter Buenget, bare 5,5 km fra hverandre (og et i Malvik kommune). Men dette er altså Buenget mellom Selsbakk og Flatåsen. Kjøpet ble appropriert 20, januar 1920 og skylddelingsforretning fant sted 22. juni da det fikk navnet "Flatåsmagasinet" og gård- og bruksnr. 37/7 (Leinstrand herred).

Flatåsmagasinet var del av en større planlagt utbygging av totalt sju ammunisjonsmagasiner over hele landet, trolig basert på erfaringer fra nøytralitetsvernet under første verdenskrig. Ved Trondheim arsenal skulle det bygges tre magasiner, to ved Heimdal stasjon og et på Buenget, det siste altså det samme som Flatåsmagasinet. Og navnet er også interessant. I 1923 oppsto det forvirring da det kom krav på innbetaling av eiendomsskatt for "Flaataasmagasinet" fra Leinstrand herred. Divisjonssjefen, generalmajor Ivar Aavatsmark skrev tilbake at man "ved divisjonen ikke har nogen kjendskap til dette magasin". Dette på tross av at "Flatåsmagasinet" var betegnelsen som departementet hele tiden brukte, men navneforvirringen er eneste forklaring på at man ikke visste om en eiendom som var kjøpt bare tre år tidligere.

Kostnadene ved byggingen av magasinene var beregnet på 12.000 kroner pr. stykk (339.477,36 kr i 2025). Hvor langt man hadde kommet med magasinene ved Heimdal stasjon er ikke kjent. Men så skjedde det ikke mer. Ingen forklaring gis, men trolig fantes det ikke midler i de magre forsvarsbudsjettene framover til å bygge det planlagte magasinet. I et brev fra Forsvarsdepartementet til 5. divisjon fra 1937 framgår det at man hadde forsøkt å selge tomten uten at et akseptabelt bud hadde kommet inn. Tomta til Flatåsmagasinet forble imidlertid i statens eie helt til i 1959 da salget igjen ble nevnt i statsbudsjettet. Tidligere eier, altså Flatås gård, ønsket da å kjøpe tilbake tomten, og Distriktskommando Trøndelag gikk med på dette forutsatt at prisen ble akseptabel, og minimum kjøpesummen på 6.800 kr fra 1920! Det siste kan ikke betraktes som annet enn symbosk siden prisstigningen mellom 1920 og 1959 var på 48 %. Flatåsmagasinet nevnes så langt kan sees siste gang som egen eiendom i Trondheim matrikkel i 1970 og tomta er fortsatt ubebygd (2026).

Plassering på Google Maps: https://maps.app.goo.gl/ecDhnAJPD5d9k6am6
Slik vi leser kartskissen fra 1919, var magasinet planlagt å ligge i skogkanten ved dette jordet.

Bilde:
Kroki over tærrenget om Buengen (Rustkammeret). Plasseringen er markert med penn. Tar vi feil på plasseringen, regner vi med korreksjon ;-)

Kilder:
Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1925 Vol. 74 Nr. 2.

Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1932 Vol. 81 Nr. 2b.

Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1959 Vol. 103 Nr. 1b.

Trondheim matrikkel 1970.

RKT/Boks 219/Mappe 1296 Tomt til Buenget ammomagasin 1919 - 1937

24/07/2026

Otto Dziobek - Stadkommandant i Trondheim 1940-1943

De som har fulgt oss i noen år, har kanskje fått med seg at vi hver sommer får besøk av tilreisende som kan fortelle oss familiehistorier fra andre verdenskrig. De fleste av disse er britiske, oftest fra Middlands eller Nord-England der de fleste av de allierte soldatene som kom hit i 1940 og 1945 hadde sitt opphav. Sjelden er det imidlertid at det er tyskere/østerrikere som står frem. I år fikk vi derimot besøk av barnebarnet til Otto Dziobek, Stadkommandant i Trondheim fra høsten 1940 til november(?) 1943.

Dziobek var født i festningsbyen Metz på grensa til Frankrike i 1879 (nå i Frankrike) og kom inn på kadettskolen (forskole) i Potsdam i 1887. Tidlig i karrieren tjenestegjorde han i flere nordtyske avdelinger før han i 1898 ble overført til Keisermarinen hvor han blant annet var med på å slå ned bokseropprøret i Kina i 1900. I 1904 var han tilbake i keiserhæren og ble kaptein i 1911 og kompanisjef i Infanteriregiment Lübek som han skulle få nært forhold til og skrev senere avdelingens historie. Under første verdenskrig var han bl.a. med på slaget ved Somme i 1916.

Dziobek ble dimittert som oberstløytnant i 1920 og jobbet i bank under store deler av mellomkrigstiden. I januar 1940 ble han innkalt til tjeneste og sendt til Köningsberg (Kaliningrad) i mars og deretter til Norge. Først var han kommandant på Akershus og Stadskommandant i Oslo før det ble en generalstilling. Eksakt hvilken dato han ble Stadskommandant i Trondheim, er uvisst, men det må ha vært en gang sommeren eller høsten 1940. Som Stadskommandant hadde Dziobek ansvar for innkvartering til tyske tjeneste menn og utstedelsen av Quartierscheine som norske eiere måtte ha for å få erstatning for tyske rekvisisjoner hos Oppgjørskontoret. Selv hadde han tilhold på Britannia.

Som Stadkommandant var Dziobek også okkupasjonens ansikt i Trondheim, og han nevnes i avisene som deltaker ved flere "festlige" anledninger". Han representerte de tyske myndighetene ved flere anledninger. Første gang han nevnes i norske aviser er 10. desember 1940 da han deltok på et møte i NSDAP Ausland. Det betyr ikke at han var medlem, men han opptrådte offisielt som Stadkommandant. Dette møtet fant sted i Harmonien. Den 17. november 1941 og 6. desember 1942 var han til stede på gallaen etter et møte i NS, det første i Verdensteateret (kino), det andre i Studentersamfundet. Den 31. januar 1942 nevnes han også som til stede ved årsdagen for nazistenes maktovertakelse i Tyskland. Han sendte også hilsener til avisen Adresseavisen på deres 175-årsjubileum i juli 1942.

I oktober 1942 ble det utstedt et generelt dekret fra Hi**er der 65 år ble satt som pensjonsalder, men Vidkun Quisling bad om at Dziobek fikk fortsette i stillingen. Så en viss popularitet han nok dessverre ha hatt blant norske nazister. Men i november 1943 ble han pensjonert og sendt hjem. 1946-1949 var han leder for Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge (Krigsgravtjenesten), men om han besøkte Trondheim igjen i denne egenskap, er ikke kjent. Barnebarnet som besøkte oss var naturlig nok veldig ydmyk som tyskere gjerne er i forhold til det som skjedde under andre verdenskrig, men vi er likevel takknemlige for å få innblikk i historien.

Bilder:
Dziobek som major under første verdenskrig (Wikicommons).

Vi har så langt funnet bare et dokument signert av Dziobek selv, en rekvisisjon av et rom i Fjordgata 25 datert 1. mars 1941 (TRKO TK-L 002 02/2
L0034/Fjordgata 25 A/S (Garmann & Holst) - Fjordgata 25)

Kilder:
https://de.wikipedia.org/wiki/Otto_Dziobek_(Offizier)

Samtale med og e-post fra barnebarn.

Deutsche Zeitung In Norwegen, lørdag 8. juni 1940.

Arbeider-avisa, tirsdag 10. desember 1940.

Adresseavisen, mandag 17. november 1941.

Dagsposten (Trondheim: 1877-1945), lørdag 31. januar 1942.

Adresseavisen, lørdag 4. juli 1942.

Orkmannen, tirsdag 8. desember 1942.

23/07/2026

Vi har et problem med Distriktsingeniørboligen…

Distriktsingeniørboligen er kjent som en av de best bevarte bygningene fra det gamle marineverftet i Trondheim. Eller er den egentlig det?

I historiker Roy Håpnes sin bok "Trondheim tar form : bygningshistoriske blikk på bydelene" heter det: "Deler av distriktsingeniørboligen var først satt opp som kontorer i 1838, men fikk ved en tilbygging på 1930-tallet dagens form." Denne beskrivelsen går igjen i "Trondheim byleksikon" og Øyvind Lundes (relativt) nye bok om Erkebispegården.

Etter Hærens overtakelse av Marinen i 1894, ble Distriktsingeniøren sitert i Statsbudsjettet i 1895 at:

"den tidligere som Værftschefsbolig benyttede Bygning har Distriktsingeniøren oplyst, at denne er meget liden, idet den kun bestaar af 1 Dagligværelse 1 liden Spisestie og 1 Kjøkken i 1ste Etage, samt 1 rumlig Soveværelse og 2 Skraakammere i 2den Etage".

Dette var altfor lite for en familie, mente han videre. Det kunne være levelig dersom Veierboden sør for boligen ble et anneks, og en latrine oppført ved kjøkkeninngangen.

Så hva slags fotodokumentasjon finnes som gjenspeiler dette? Det eldste bildet som viser Marinen i detalj fra øst ble tatt av Marcus W. Noodt ca. 1870, og befinner seg i NTNU Universitetsbibliotekets samlinger. På dette bildet er det der Distringsingeniørboligen nå ligger en liten kvadratisk bygning med valmet tak. Grunnflaten er neppe mer enn 100 kvadratmeter og den ser kanskje enda mindre ut enn Distriktsingeniørens beskrivelse tilsier. Et bilde av samme skaper, men som er kolorert slik at det nesten ser ut som en akvarell, er datert ca. 1874. Og her ser vi en sveitservilla som ser radikalt forskjellig ut fra den på bildet fra ca. 1870. Og det er nok denne Distriktsingeniøren klager sin nød over i 1895. En slik utseende bygning kan man også finne igjen på fotografier på tidlig 1900-tall, for eksempel H. Werners Kunstforlag sitt bilde fra 1911 tatt fra Kristiansten. Så er det egentlig den samme bygningen vi ser på bildet fra 1870 og i 1874, eller er det en helt ny konstruksjon?

Men sagaen stopper ikke der. I 1930 ble bygningen forlenget mot sør og fikk sin nåværende form i senempire-stil. Så rent stilhistorisk er bygningen også noe av en "forundringspakke". Empirestilen dukket opp under Napoleon sin tid ved makten, derav navnet. Senempire betegner gjerne bygninger fra etter 1815 (eks. kgl. Slott), og ute i Europa dør stilarten ut rundt ca. 1850, mens den i Norge henger med fram til rundt 1870. Sveitserstilen er noe nyere, dukker opp i Norge rundt 1840 og eksisterer side om side med senempirestil i flere tiår og preger fortsatt villaer som bygges også i Norge i dag.

Med andre ord, ved ombyggingen går man tilbake til en stilform som bygningen egentlig aldri har hatt, men som rent historisk stemmer dersom man antar at bygningen har noe å gjøre med det som ble bygd i 1848. Noe de fotografiske bevisene tyder på at dagens bygning ikke har i særlig grad. "Sveitserperioden" (1874-1930) utelates i alle fall i alle andre omtaler av bygningen. Ombyggingen i 1930 ble for øvrig tegnet av arkitekt Emil Trepka og Leif Sunde ved Ingeniørvåpenets bygningskontor. Trepka omtalte vi jo 14.- og 15. juli i fjor i forbindelse med Sandfærhus leir.

Foto:
Noodt, Marcus W. (ca. 1870) Det gamle og det nye Trondhjem, Domkirken og Marinen, FA-0033-Noodt-0913 Noodt, NTNU Universitetsbiblioteket. Kontorbygningen ved verftet som innfelt detalj.

Noodt, Marcus W. (ca. 1874) Marinens Værftschefs Bolig i Throndhjem, FA-0033-Noodt-0166 Noodt.

"Utsikt over Petersborg og Marinen", Werner, H. Kunstforlag (1911), Prospektsamling; VI-Uhjt-85911, NTNU Universitetsbiblioteket.

Distriktsingeniørboligen sett fra nordøst i 2026 (Rustkammeret).

Kilder:
Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1895 Vol. 44 Nr. 1b, s. 92.

Brekke, Nils Georg et. al. (3. oppl. 2025) "Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder til det 21. århundrede". Oslo: Samlaget.

Eldal, Jens Christian: sveitserstil i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. juli 2026 fra https://snl.no/sveitserstil.

Hegard, Tonte (1986) "Fredede hus og anlegg" Oslo: Universitetsforlaget. s. 72-73.

Håpnes, Roy Åge (2003) "Trondheim tar form" Trondheim: Eiendomsmegler 1. s. 46-47.

Lunde, Øyvind (2023) "Erkebispegården ved Nidarosdomen". Trondheim: Museumsforlaget. s. 311-317.

Tschudi-Madsen, Stephan: empire - stilretning i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. juli 2026 fra https://snl.no/empire_-_stilretning.

Rustkammeret

05/08/2026

02/08/2026

01/08/2026

29/07/2026

27/07/2026

25/07/2026

24/07/2026

23/07/2026

Adresse

Åpningstider

Telefon

Nettsted

Varslinger

Kontakt Museet

Snarveier

Del

Type

Forespørsel om å fjerne oppføringen

Mandag	10:00 - 16:00
Tirsdag	10:00 - 16:00
Onsdag	10:00 - 16:00
Torsdag	10:00 - 16:00
Fredag	10:00 - 16:00
Lørdag	10:00 - 16:00
Søndag	10:00 - 16:00