11/04/2026
Det er en urolig tid vi lever i, vi opplever krig og uroligheter verden over. Mer enn noen gang, er det viktig å lære av historien.
Vi i Torås Forts Venner markerte invasjonsdagen 8.april 1940 på Torås fort, 86 år etter invasjonen i 1940.
Jørn Roger Bergland, leder av Torås Forts Venner, ledet arrangementet med stødig hånd atter en gang, og gav den rette stemningen i stundens alvor, til gjestene. Bergland leste bl a diktet «Kaptein Welding» av Arnulf Øverland.
Rett før midnatt 8.april, natt til 9.april foregikk det kamphandlinger i ytre Oslofjord, heroisk innsats av mannskapet på Pol III, det som utgjorde en vesentlig forskjell i krigens situasjon i Norge under 2.verdenskrig. På kvelden 8.april, da kampfgruppe 5 kom smygende inn i Oslofjorden med Blücher i spissen, mørklagte for å overta Norge, lå kaptein Leif Welding Olsen i lugaren sin og slappet av. Peder Olsen og overkanoner Hans Bergan oppdaget mørklagte skip i horisonten, de purret kapteinen opp på broa. Deretter kom de skjebnesvangre minutter, som få kjenner til, en lite fortalt historie, for de aller fleste har bare hørt om Blücher, Birger Eriksen og Oscarsborg.
Kapteinen på Pol III, Leif Welding Olsen var fra Horten. En ekte helt, som ofret livet sitt denne skjebnesvangre kvelden, forat kongefamilien og regjeringen skulle få mulighet til å flykte, og Norges Bank fikk kjørt vekk Norges gullbeholdning, 30 timer ekstra fikk de. Mens kapteinen på Pol III mistet livet sitt, som første nordmann som falt i 2.verdenskrig, overlevde resten av mannskapet på Pol III.
Ordfører Tom Mello fra Færder kommune kunne understreke viktigheten av å markere slike dager som 8. og 9.april, i en tid fylt med usikkerhet, krig og uro. Mello gratulerte oss med kjøp av mannskapsmessa, og var glad forat vi endelig kunne ta bygget i bruk igjen. Han takket oss for den jobben vi gjør, og at vi står på seint og tidlig, og at vi kunne hedre kaptein Olsen og hans mannskap for den jobben de gjorde, på en slik dag som denne, med baugen til Pol III stående som et viktig minnesmerke.
I år var det Skule Storheill (den yngre) som la ned krans ved Pol III. Han er sønn av Skule Valentin Storheill. Leif Welding Olsen var «grandonkel» til Skule V. Storheill.
Skule Storheill (den yngre) ble grepet av stundens alvor, litt etter litt tok han seg inn igjen, og sa følgende: «det har seg slik at jeg av og til føler at jeg har litt overnaturlige evner og kan formelig føle at min far sitter på en sky og vifter litt med beina der oppe, og er svært fornøyd med at junior er her, for å markere en av de viktigste marineoperasjoner under 2.verdenskrig, ifølge ham selv.»
Erik Hirsch fikk også mulighet til å si noen ord, som vår gode venn og medlem i Torås Forts Venner, og en av våre ildsjeler. Han fikk ved en tidligere anledning, kontakt med Jon Skule Storheill. Han hadde renskrevet et brev fra Skule V Storheill, som Skule skrev til sine svigerforeldre da han var i Halifax. Skule V Storheill skulle senere i resten av krigen, være inspirert av sin «grandonkel» Leif, for hans mot og innsats. Fra brevet ble det sitert, «Døden for oss som har vært oppi dette, spiller ikke den rolle lengre som før, en vakrere død enn den Leif fikk, kunne jeg ikke tenke meg. Det ligger nok mange strabaser og venter i norske farvann…» Skule V Storheill er en av de høyst dekorerte krigshelter og har også fått Krigskorset med sverd.
Etterpå var det ferske skoleboller, vafler, sveler og kaffe i den nyanskaffede mannskapsmessa og praten gikk lystig for seg mellom bordene.
En kveld full av inntrykk, respekt og gode samtaler og minner.
I godt samarbeid med Gunnar Sønstebys Minnefond gjør vi det vi kan for å nå ut til den yngre generasjonen, med militærhistorisk formidling, slik at man kjenner til historien og kan lære av de feil som ble gjort. Slik at helter som Leif Welding Olsen, Birger Eriksen og andre ikke kjempet forgjeves. At man kan leve i frihet og fred.
Seinere på kvelden foretok vi den første av sitt slag, en kombinert guiding. Først inne i museumsanlegget vårt, så ut og opp på kanonstilling 2. Der kunne man se utover til Færder fyr, akkurat på minutttet 86 år etter invasjonen og konfrontasjonen mellom Pol III og den tyske torpedojageren Albatros. Mens man hørte historien om sammenstøtet, kunne man se lyset fra Færder fyr. På taket til kanonen kom det frem en skikkelse, iført en marine uniform, lik den Leif W Olsen hadde. Så mens man hørte historien og så utover ytre Oslofjord, fikk man også se «kapteinen», og røde og hvite lys, lyste opp mot kapteinen, som skulle forestille de varselblussene som ble sendt opp fra Pol III.
Gruppen som var på guidingen var skjønt enige om at dette måtte gjentas neste år, og de kunne varmt anbefale dette videre.
Vi takker for alle som møtte opp denne dagen og kvelden, og ønsker dere hjertelig velkommen tilbake ♥️🇳🇴📎
Vi vil også takke Foreningen for levende historie, for lån av uniform!
Takk til de som var med og hjalp til, mange timer og dager går til forberedelser i forkant og etterkant av slike store arrangementer!
En ekstra takk til Endre Wulff Bergland som tok utfordringen med å overta spakene til Bergland Lyd, for sjefen selv, Jørn Roger måtte lede seremonien.
Takk til de som har bidratt til at vi har fått kjøpt mannskapsmessa, dere skal nevnes i seinere innlegg!
Ta dere tid til å se videoene på YouTube fra seremonien og guidingen ⬇️
https://youtu.be/YYSRdL3yndg?is=jMM6zypEgHEcbDog
https://youtube.com/shorts/g6qJK6IaCK4?is=Z-p4B2SsfA_ryF3g
Bilder og videoer er lagt ut med godkjennelse!
📷: Øyeblikk via Camillas fotolinse, Camilla Wulff Bergland, Rita Gundersen, Einar Anbjørn Mankegaard