Norsk havbruksmuseum

28/07/2026

📅 På denne dag i 1978 fikk Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) enerett til førstehåndsomsetningen av oppdrettet matfisk. Dette ga oppdretterne et langt mer effektivt salgsapparat og bidro til bedre koordinering av produksjonen, slik at markedet kunne forsynes med fisk jevnt gjennom hele året.

I spissen for det nye salgslaget sto Odd Steinsbø. Den utdannede siviløkonomen hadde erfaring fra både Feitsildfiskernes Salgslag og Fiskeridepartementet, og skulle bli den eneste direktøren gjennom hele FOS sin historie.

21/07/2026

En over 30 år gammel reklamesnutt fra norsk havbrukshistorie😃

Mange har norsk oppdrettsfisk på grillen i disse sommertider, dette er ikke tilfeldig. Laks og ørret har i mange år blitt markedsført som et godt alternativ på grillen. En viktig del av suksessen bak norsk laks og ørret er at den kan tilberedes på mange forskjellige måter. Dermed har laks blitt markedsført både som fin selskapsmat, såvell som "et sommerlett alternativ".

For de som begynte med oppdrett på 60 og 70-tallet var ofte markedsføringen og salg det vanskeligste. Det var først gjennom NFF, FOS og Markedsrådet for fiskeoppdrett, at slike reklamesnutter kunne finansieres.

29/06/2026

På denne dag i 1983 ble forskingsprosjektet "Frisk fisk" opprettet. Prosjektet kom som reaksjon fra år meg store sykdomsutbrudd i næringen. Spesielt kaldtvannsvibriosen, som først gikk under navnet "hitrasyken" hadde ført til katastrofale utslag for oppdrettere langs kysten. Prosjektet ble i starten finansiert av FOS og NFF, men senere gikk også departementet inn med forskningsmilder. Dag Møller ble valgt som formann.

Frisk fisk prosjektet skulle vare helt til 1996, og førte til flere tiltak som bedret fiskehelsen i norsk oppdrettsnæring. Kanskje den viktigste var utviklingen av effektive vaksiner. Dette har igjen gjort at bruk av antibiotika i dagens oppdrett er så godt som borte.

For mange settefiskanlegg ble det en ny erfaring å vaksinere fisken. Det ble utviklet teknikker og utstyr, men vaksineringen skjedde hovedsakelig for hånd. En erfaren person kunne vaksinere ca 1000 fisk i timen... Det kunne dermed bli lange dager.

23/06/2026

Et fint minneord om Reidar Holmefjord.
Nok en havbrukspioner har gått bort. Vi var heldig nok å møte Reidar, som en av informantene til dokumentaren Pionerene som ble produsert i 2020. https://norskhavbruksmuseum.no/pionerene

Reidar var en av mange som dagens oppdrettere står på skuldrene til. Vi takker Reidar for mye hardt arbeid og hardkjøpt kunnskap.

Reidar Holmefjord. Foto: Bolaks Reidar Holmefjord – til minne MeningerBolaks AS 22 juni 2026 Bolaks-gründeren Reidar Holmefjord (1933-2026) er gått bort. Takk vere Reidar sitt mot og vilje til å satsa på ei ny og ukjend næring tidleg på 1970-talet, saman med gründerkollegaene, er Bolaks bli...

22/06/2026

En glimrende kommentar fra Lars Nehru Sand i NRK, som løfter frem viktigheten av det som har skjedd og fortsatt skjer langs kysten. Ingenting galt med innlands/bondekulturen, men ingen tvil om at historien til kysten har kommet i bakgrunnen. Det må vi som nasjon gjøre noe med slik at vi får løftet både kjennskap til og kunnskap om hva vi har levd av og hva vi skal leve av fremover 🐟🇳🇴

Det er viktig at bønda fra nord husker å ro. Fortsett med det! Det har noe å si for balansen i den norske historiefortellingen og selvforståelsen.

08/06/2026

📅 På denne dag i 1973 ble loven om konsesjonsplikt for oppdrett innført – en viktig dag i norsk havbruksnæring.

Tidlig på 1970-tallet vokste oppdrettsnæringen raskt. Flere så mulighetene som lå i denne nye næringen, og etableringsviljen var stor. Lysø-utvalget ble nedsatt for å "utrede mulighetene av at kunstig utklekking og oppdrett av fisk utvikler seg til en levedyktig næringsvei", men for å hindre at utviklingen gikk ut av kontroll ble det innført en midlertidig lov om konsesjonsplikt for næringa. Det var nok mange grunner for dette:

- For det første så var det viktig at nye anlegg ble planlagt på en tilfredstillende så vel som teknisk og økonomisk måte.
- For det andre måtte også planlegge for forurensing og skipstrafikk.

Det handlet også om hvilken retning næringen skulle ta. Mange ønsket ikke en utvikling dominert av store industrikonsern og utenlandsk kapital.

Sivert Grøntvedt sa det slik i et senere intervju:
«Vi ville ikkje ha gigantanlegg, industrianlegg med framand kapital. Det var derfor vi gjekk inn for konsesjonslova.»

Også Erling Osland, som representerte fiskerinæringen i utvalget, var tydelig på dette. Målet var å bygge opp selvstendige, økonomisk bærekraftige virksomheter – men med klare rammer. En øvre produksjonsgrense skulle bidra til å holde utviklingen i balanse, og som det treffende ble sagt: man skulle «klype tærne av storindustrien».

I dag, over 50 år senere, er det interessant å se tilbake på hva oppdretterne selv ønsket næringen skulle være.

Kilde: "Over den leike ville han rå - Norsk Havbruksnæings historie"
Video fra NRK Dagsrevyen 1973

27/05/2026

Norsk havbruk er bygget på opparbeidet kunnskap over mange år. Blant annet tok det tid å finne riktig fôrsammensetning for laksen.

Skretting hadde allerede i 1971 etablert et nært samarbeid med Akvaforsk på Sunndalsøra, og Skrettings egen Finn Hallingstad var med da det første offisielle fôringsforsøket på ørret og laks skjedde sommeren 1972. Dette var banebrytende arbeid, og banet veien for overgangen fra våtfôr til tørrfôr.

Men det var ikke alltid enkelt å få oppdretterne til å gå over til tørrfôret. Oppdretterne på denne tiden hadde ikke mye å rutte med, og dermed var det ofte enklere å lage fôret selv. Men etterhvert fikk oppdretterne øynene opp for fordelene med tørrforet, og salget økte betraktelig.
Det tok ikke mange år før kapasiteten ble sprengt på Skrettings fabrikk på Hillevåg, og da Skretting sin fabrikk ble åpnet på Averøy i 1983 var den den første i verden som bare produserte fiskefôr.

Fotografer: Vidar Vassvik og Christian Andersen. Bildene tilhører fotosamlingen til et framtidig Norsk havbruksmuseum.
Kilde: Skretting i hundre - 1999. Stavanger

26/05/2026

På denne dag i 1987 åpnet Norske Fiskeoppdretters Alvstasjon AS på Kyrksæterøra. Avlsstasjonen var finansiert av NFF og FOS, men i dag er det del av AquaGen. Anlegget ble åpnet av fiskeriminister Bjarne Mørk-Eidem som kuttet snora med en tollekniv. Etterpå fikk fiskeriministeren stryke en gyteferdig regnbueørret.

I 1987 fikk avlsstasjonen kongelig besøk, av daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja. "Å Gid så meget" skal Sonja ha bemerket om melkestrålen, da Ola Jackobsen demonstrerte stryking av kjønnsmoden regnbueørret.

Anlegget kostet til sammen 38 millioner kroner i 1987, men var en viktig investering for å avle frem laks og ørret med egenskaper bedre egnet for oppdrett. Dette ville på sikt gi norske oppdrettere et fortrinn foran utenlandske konkurrenter.

Kilde: Gullegg - Historien om Aquagen og genetikkens betydning for akvakulturen.
Fotograf: Ragnar Volden. Bildene er i dag del av bildebanken til et framtidig Norsk havbruksmuseum.

22/05/2026

Mens kvalitetsforskriften for norsk laks blir i debatt i media, kan det være greit å se litt tilbake på 80-tallet, og all lærdom som er gjort for å sikre at norsk laks har fått sitt kvalitetsstempel.

Mange av de som startet opp hadde begrenset kunnskap om håndtering av fisk, slakt, bløgging og ernæring. Denne videoen produsert av NFF for å hindre at oppdretterne gjorde enkle feil knyttet til sulting, håving, bedøving, slakt og pakking.

Kunnskapsdeling har alltid vært viktig for å bygge opp den norske havbruksnæringen. Det er det verdt å være stolt av.

20/05/2026

I 1999, for hele 27 år siden, fikk olje og gass på plass sitt nasjonale museum, som samler inn, forsker på og formidler norsk petroleumshistorie.

For havbruk, ei næring som er ca like gammel som olje og gass, har vi fortsatt ingen nasjonal historieforteller.

Når skal vi få det på plass?