21/10/2026
Oktober drar mot slutten og kveldene blir mørke og tåketunge. Vi er i årstida for skrømt og skumle historier, og dem finnes det mange av i folkeminnet i Sigdal og Eggedal. Mange handler om svarteboka, og hva man kunne utrette med den…
I Sigdal het det seg at man kunne få svarteboka ved å gå til Vatnås kirke tre torsdagskvelder på rad og blåse gjennom nøkkelhullet. På den tredje kvelden skulle Djevelen vise seg. Han satte åremål på hvor lenge man fikk beholde boka. Om man døde før tida var gått, så tilhørte man ham.
En av dem som skulle ha svarteboka var lensmann Knut Larsen Eikje (1749–1810), som bygde Eikjebygningen som i dag står på Sigdal Museum. Men særlig mørke ser ikke lensmannens «svartekonster» ut til å ha vært. Mest brukte han boka til å fange tyver – og en gang hjalp han naboen med fiskelykke. Andreas Mørch forteller:
«Mannen på det andre Eikje hette Lars i den tida Eikjelensmann levde. Han Lars kom til lensmannen og lurte på hvordan han skulle få fisk. Før han gikk igjen, fikk han en kopp med noe smurning i. Det var fiskesmurning. Han drog nedover elva og skulle prøve. Han hadde ikke før slengt uti, så satt det en fisk på kroken. Han tok en like etter. Men da han slengte uti tredje gangen, var fisken oppi været og tok agnet. Da ble Lars redd, han hivde stanga og skunda seg heimatt.»
