Grinimuseet

Grinimuseet Grini var Norges største fangeleir. Den var i bruk fra juni 1941 til 8. mai 1945. I dag er Grinimuseet en del av MiA - Museene i Akershus.

Arbeidet med å utvikle det nasjonale krigsminnet Grini for fremtiden er viktig. Museet vil ha en rolle i å formidle krigshistorie og relevante dagsaktuelle temaer til dagens unge, gjennom levende formidling, gjenstander og moderne teknologi.

Grinimuseet og MiA – Museene i Akershus flagger med regnbueflagg fordi vi står for mangfold, inkludering og likeverd.Vi ...
02/06/2026

Grinimuseet og MiA – Museene i Akershus flagger med regnbueflagg fordi vi står for mangfold, inkludering og likeverd.
Vi er til for innbyggerne og ønsker å speile samfunnet vi er en del av. Hos oss skal alle kjenne seg velkomne, uansett identitet, kjærlighet eller bakgrunn.
Når vi heiser flagget, viser vi støtte til retten til å være seg selv. I en tid der demokratiske rettigheter, ytringsfrihet og menneskers frihet utfordres flere steder i verden, er det viktig å stå opp for verdiene som binder oss sammen. Å vise solidaritet er en del av vårt samfunnsoppdrag. Derfor flagger vi.
🌈
🌈

I begynnelsen av mai 1942 arbeidet 116 menn med graving i ytre leir, nedenfor det røde administrasjonsbygget Vermittlung...
22/05/2026

I begynnelsen av mai 1942 arbeidet 116 menn med graving i ytre leir, nedenfor det røde administrasjonsbygget Vermittlung. Fangene var en del av straffekommandoen «Traven». Her kunne man havne hvis man hadde brutt leirreglementet, men i tillegg måtte alle de jødiske fangene jobbe her på ubestemt tid. I «Traven» skulle arbeidsoppgaver og forflytninger gjøres løpende med høyt tempo. Fysiske straffer kunne ventes hvis arbeidet ikke ble gjort fort nok eller godt nok.

Disse dagene i mai var det utgravingen av tomta til kompanibrakka som var målet. Kompanibrakka skulle huse leirens vakter og endte opp med å bli leirens største trebygning. Bak dette lå det mye hardt arbeid, utført av fangene. De arbeidet 11 timer om dagen, i vått og kaldt vær. Grøften var full av tele og søle. Det verste var kanskje å manøvrere trillebårer fulle av jord og stein på sleipe, smale planker. Den fysiske påkjenningen gikk hardt utover kroppen. Det fortelles om brekte ribbein og armer, og besvimelser. Konsekvensen for alle fangene var et stort vekttap.

I starten var det politisoldater som hadde ansvar for «Traven», men 4. mai kom en mann som skulle sette et sterkt preg på Grini-tilværelsen for mange og ikke i positiv forstand. Da fikk SS-Unterscharführer Kurt Walter Kunze ansvar for arbeidskommandoen. Han gjorde sitt for at livet skulle bli uutholdelig for fangene.

Bilde 1 viser fanger som arbeider med grøftegraving. På bilde 2 kan vi se kompanibrakka.

Gratulerer med dagen fra oss på Grinimuseet!
17/05/2026

Gratulerer med dagen fra oss på Grinimuseet!

Grini Fangeleir ble ikke bygget på en dag, og det var selvsagt ikke planlagt en fangeleir på stedet. Fengsel, ja, fangel...
13/05/2026

Grini Fangeleir ble ikke bygget på en dag, og det var selvsagt ikke planlagt en fangeleir på stedet. Fengsel, ja, fangeleir, nei.
Stedet het ikke Grini heller, Grini er lenger bort. Stedet het og heter Ila. Og det lå to gårder her, Nordre og Søndre Ila.
Og det var på dette området på Ila, der fengselsstyret bestemte at det skulle bygges et nytt kvinnefengsel. I mai 1938 begynte arbeidet med byggingen av fengselet. Det skulle ha plass til over 100 kvinner og det skulle ha moderne fasiliteter.
Men kvinnefengsel ble det aldri.
9. april 1940 kom, og alt ble annerledes, også oppi skogen på Ila.
Bygget var nesten ferdig, og det ble først brukt som evakueringssted for osloborgere som flyktet fra byen i frykt for bomber. Men det roet seg i Oslo fort, og fengselet stod tomt igjen. Så ble bygget fristilt til nazistene slik at de kunne bruke det til å innkvartere norske soldater som hadde blitt tatt til fange, på den måten unngikk de å bli sendt til Tyskland. Det siste arbeidet på bygget ble gjort i en fei, vinduer, gulvbelegg, men maling ble det ikke tid til. Så i en kort periode huset nå bygget ca. 700 krigsfanger.

Men siden man i utgangspunktet ikke kunne bruke et fengsel til å sperre inne krigsfanger bestemte nazistene seg for å endre navnet fra Ila til Grini for å løse det problemet.

Grini.
I juni forlot krigsfangene fengselet og så ble fengselet beslaglagt av Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD.

14.juni 1941 gikk de første grinifangene inn døra til hovedbygget.

Bildet viser hovedbygget under oppføring og er hentet fra griniboken 1.

12/05/2026

Takk til alle som delte markeringen av frigjøringsdagen med oss!

«Vi er fri, vi er fri! Der hvor bussen kjørte fram, hang ekkoet av vårt gledesrop igjen i naturen. Trær og blomster, men...
08/05/2026

«Vi er fri, vi er fri! Der hvor bussen kjørte fram, hang ekkoet av vårt gledesrop igjen i naturen. Trær og blomster, mennesker og dyr ga etter for sin glede, og stemte i: Vi er fri!» Ruth Madsen, fangenr. 12112

I dag, 8. mai, feirer vi frigjøringsdagen. Denne dagen for 81 år siden, befant Ruth Madsen seg på en buss på vei fra Grini til Oslo – en dag som hun hadde lengtet etter i årevis. Dagen før, den 7. mai, hadde grinifangene fått det glade budskap om at Norge igjen var fritt og at de skulle få slippe fri. Samme kveld slapp de kvinnelige fangene fri, men Madsen var en av få kvinner som ble over natten. Mennene slapp ut gradvis over de neste dagene.

Den 11. mai 1945 var den siste appellen på Grini – en appell som flere også hadde ventet på i årevis. På dette tidspunktet hadde de aller fleste forlatt leiren, noen hundre var igjen. Samme dag gikk den siste grinifangen ut av porten – Grini fangeleirs tid var endelig omme.

Bildet viser den første bussen med kvinner som fikk forlate fangeleiren allerede kvelden 7. mai. Det er hentet fra Alf Rønning, Leif Blichfeldt og Bjarne Thoruds bok «Grini».

I anledning frigjøringsdagen inviterer Grinimuseet til markering. Fra kl. 15:40 blir det blomsternedleggelser ved retterstedene og Nei-støtten. Kl. 17 blir det markering med taler og musikk ved Grinimonumentet. Museet holder også åpent fra kl. 14-19 med gratis inngang. Velkommen!

I morgen feires frigjøringsdagen på Grinimuseet! Museet har åpent fra kl. 14 med gratis inngang og kaffe til alle besøke...
07/05/2026

I morgen feires frigjøringsdagen på Grinimuseet! Museet har åpent fra kl. 14 med gratis inngang og kaffe til alle besøkende. Selve markeringen starter kl. 17 ved Grinimonumentet.

Vi ses!

Adresse

Jøssingveien 31
Oslo
1359

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Grinimuseet legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Museet

Send en melding til Grinimuseet:

Del