Grinimuseet

Grinimuseet Grini var Norges største fangeleir. Den var i bruk fra juni 1941 til 8. mai 1945. I dag er Grinimuseet en del av MiA - Museene i Akershus.

Arbeidet med å utvikle det nasjonale krigsminnet Grini for fremtiden er viktig. Museet vil ha en rolle i å formidle krigshistorie og relevante dagsaktuelle temaer til dagens unge, gjennom levende formidling, gjenstander og moderne teknologi.

28/08/2026

Med stor sorg har vi mottatt budskapet om at Hans Majestet Kong Harald er gått bort.

Gjennom et langt liv i tjeneste for Norge var han en samlende skikkelse for vårt land. Han fulgte nasjonen gjennom høytid og hverdag, i glede og i sorg.

I dag minnes vi en konge som satte varige spor i Norges historie.

Vi sender våre varmeste kondolanser til Dronning Sonja, Kongefamilien og alle som er berørt av tapet.

Hvil i fred.

Foto: Østlandets blad/NTB

Grinimuseet søker nye fangeleksikon!Våre fangeleksikon blir flittig brukt og begynner nå å falle fra hverandre. De blir ...
21/08/2026

Grinimuseet søker nye fangeleksikon!

Våre fangeleksikon blir flittig brukt og begynner nå å falle fra hverandre. De blir brukt av oss, våre besøkende og ikke minst i undervisning. Derfor rekker vi nå ut en hånd – har du et fangeleksikon liggende som du vil gi til museet?

Kontakt oss på mail: [email protected]

Onsdag 5. august gikk Bernt H. Lund bort, 101 år gammel. Han var et av de siste tidsvitnene fra Grini fangeleir.I 1942 b...
07/08/2026

Onsdag 5. august gikk Bernt H. Lund bort, 101 år gammel. Han var et av de siste tidsvitnene fra Grini fangeleir.

I 1942 ble han arrestert for arbeid med illegale aviser og senere plassert på Grini. Han satt i leiren i nesten to år før han ble sendt til Sachsenhausen i Tyskland. Bernt hadde et sterkt samfunnsengasjement, og som tidsvitne viet han mye tid til å fortelle om det han hadde opplevd under andre verdenskrig, også her på Grinimuseet.

Takk for innsatsen og det sterke engasjementet. Vi glemmer ikke.

Sommeren 1942 fikk endelig en gjeng fra kvinneavdelingen anledning til å drive potethypping på et jorde utenfor leirens ...
29/07/2026

Sommeren 1942 fikk endelig en gjeng fra kvinneavdelingen anledning til å drive potethypping på et jorde utenfor leirens område i noen uker. For kvinnene, som hovedsakelig ellers var isolert inne i hovedbygningen, ble dette betraktet som en «vidunderlig avveksling» - selv om arbeidet var strevsomt og tok lang tid.

Å arbeide utenfor leiren åpnet også for muligheter for å komme i kontakt med verden utenfor. Potethyppingen denne sommeren foregikk på åkere i nærheten av hovedveien, hvor gående og syklende fra Bærum og Oslo tok sjansen på å bringe med seg matpakker til fangene.

Ofte gikk det greit å få tak i pakkene som ble lagt i grøften, men én dag var fangevoktersken og vaktposten ekstra på vakt. Det virket umulig å komme til matpakkene som lå og ventet.

Men så la kvinnene en plan. Den ble hvisket som en kort beskjed dem imellom, før én av dem plutselig tok seg til hodet og «besvimte» i åkeren. Så skjedde det samme både en og to flere steder i potetåkeren. Fangevokteren og vaktposten fikk nok å gjøre med å få oversikt over de besvimte kvinnene, og var så distrahert at de ikke fikk med seg at resten av fangene fikk flyttet matpakkene fra grøften og over til et lite skogholt. De turte derimot ikke å skjule pakkene på seg selv ennå, da de fortsatt ble fulgt med mistenksomme øyne.

Det skulle derimot vise seg at de kvinnelige fangene skulle få litt flaks denne dagen – for plutselig begynte det å regne og de måtte søke ly i skogholtet. Da tok de sjansen på å stappe pakkene inn i bukser og bluser, uten å bli oppdaget. Begeistret kunne de vende tilbake til hovedbygningen med et måltid til både seg selv og sine venner.

Tegningen er hentet fra «Kvinner på Grini» av Sigrid Maseng.

15 år har gått siden den største ugjerningen på norsk jord siden andre verdenskrig. I dag minnes vi de som ble drept i t...
22/07/2026

15 år har gått siden den største ugjerningen på norsk jord siden andre verdenskrig. I dag minnes vi de som ble drept i terrorangrepene i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya, og våre tanker går til alle som ble berørt av det grusomme angrepet denne dagen.

Her på Grinimuseet jobber vi kontinuerlig for demokrati og menneskeverd. Det er viktig at vi sammen bidrar til å gjøre ungdommen bevisste på bakgrunnen for 22. juli-terroren og hvilke farer som kan følge av denne typen tankegods.

30. juni 1942 satt SS – Hauptsturmführer Alfred August Zeidler sine bein innenfor gjerdene til Grini fangeleir for først...
15/07/2026

30. juni 1942 satt SS – Hauptsturmführer Alfred August Zeidler sine bein innenfor gjerdene til Grini fangeleir for første gang. Det var en vakker, sollys sommerdag. Sammen med Denzer (han med den blankpolerte uniformen) marsjerte Zeidler rundt i leiren, fra brakke til brakke, fra arbeidsplass til arbeidsplass. Det lynte i de blanke ridestøvlene og i høyre hånd lekte han med en liten stokk. Og blikket hans røpet ingen interesse for det han så.
Så kom ryktene: Var det han som skulle bli leirens nye kommandant?
Og for en gangs skyld var ryktet sant, 15. juli ble Zeidler innsatt som kommandant.

Det første møtet med Zeidler ga raskt en indikasjon på hvordan fangetilværelsen kom til å bli med han som kommandant. Med en søvnig, lett snerrende stemme ga han beskjed om at fordi fangene var politisk villfarne og motstandere av det nye riket, skulle de nå lære prøyssisk disiplin å kjenne. Og noen minutter etterpå understreket han dette ved å slå til en offiser som snudde litt på hodet.

Zeidler var en ung mann, bare i 30 årene og slett ikke uintelligent, men han var sleip og doven og blandet seg bare inn i leirens saker hvis ikke det var strengt nødvendig. Men fangene visste at hvis de noen gang så han innenfor gjerdet kom han aldri med noe godt.

Bildet viser Zeidler på balkongen i kommandantboligen

Sommeråpent er godt i gang på museet!Frem til 16. august har vi åpent onsdag til søndag, kl. 11-16. Du kan både få med d...
12/07/2026

Sommeråpent er godt i gang på museet!

Frem til 16. august har vi åpent onsdag til søndag, kl. 11-16.

Du kan både få med deg foredrag om historien til Grini fangeleir kl. 12 og 14 hver dag og prøve vår VR-opplevelse gjennom hele dagen, alt inkludert i billettprisen.

Velkommen!

Ungdommer er vår hovedmålgruppe. Vi møter nesten 10 000 skoleelever hvert år, selv om de fleste ikke kommer hit «frivill...
01/07/2026

Ungdommer er vår hovedmålgruppe. Vi møter nesten 10 000 skoleelever hvert år, selv om de fleste ikke kommer hit «frivillig». De kommer gjennom Den kulturelle skolesekken, Hvite busser, Aktive fredsreiser og Voksenåsen. Noen kommer hit fordi de har en engasjert lærer som har organisert turen på egenhånd. De fleste møter vi på museet, men i år reiser vi også ut til skoler og vi tar dem imot på Trandumskogen.

Hvordan skal ungdommer i dag få en forståelse for noe som skjedde for over 80 år siden? Kanskje kan man også spørre seg hvorfor. Og da blir det naturlig å snakke om hvordan denne historien kan gjøres relevant for de i deres hverdag.

Dette og mye mer er spørsmål vi som formidlere stiller oss ofte. Vi har både formelle og uformelle formidlingsprater. Vi planlegger, gjennomfører, tester, øver, evaluerer, leser, og deltar på konferanser og seminarer.

Mye har skjedd i undervisningen vår siden museets offisielle åpning i 2021. Det er viktig og naturlig å stadig oppdatere oss på Grinihistorien, fangehistorier i Norge, men også på verdensbildet i dag. Det kan oppleves som en mer urolig verden og dette tar selvfølgelig ungdommene med seg inn på et besøk hos oss.

Vi snakket lenge om «krigen». Men krigen er ikke lenger bare krigen for ungdommene som kommer til oss. Det har vært utallige kriger i verden. Noen har kanskje oldeforeldre som har snakket om denne «krigen», altså 2. verdenskrig, mens andre har kanskje besteforeldre som har fortalt om en annen krig.

Da blir det vår oppgave å gjøre grinihistorien så allmenngyldig at den kan fortelle om noe større. Om valg som tas under diktatur, om risikoen man utsetter seg selv og andre for, om flukt og fangenskap, og om motstandskraften som finnes. Gjennom menneskene som levde og opplevde 2. verdenskrig, kan man kanskje lære noe om verden i dag og verden slik man ønsker den skal være. Vi tror jo historien fortsatt er relevant.

«Det kjentes som et slag mot oss alle, og sorgen la seg over leiren. En vanlig straffeeksersis hadde krevd et menneskeli...
27/06/2026

«Det kjentes som et slag mot oss alle, og sorgen la seg over leiren. En vanlig straffeeksersis hadde krevd et menneskeliv. I morgen kunne det hende en hvilken som helst av oss andre» Gunnar Bratlie, fangenr. 6531

Sankthansaften 1944 ble hele belegget på brakke 12 beordret ut til straffeeksersis. Denne kollektive straffemetoden omfattet harde og utmattende øvelser hvor fangene måtte opp og ned i gjørme, og kravle gjennom gjørmen og over steinhauger. Ofte var det fangevokteren Kunze som ledet an, og det gjorde han også denne gangen.

En mann ble liggende nede etter en voldsom springmarsj. Det var sognepresten Arne Thu, som hadde blitt arrestert to år tidligere for N.S.-fiendtlig propaganda. I løpet av hans tid på Grini hadde han blitt en av de mest populære skikkelsene i leiren.

Thu klarte etter hvert å komme seg opp, men ble stående og pustet langsomt. Kunze skrek til ham, men så hans bleke ansikt og vendte sin oppmerksomhet mot resten av fangene. Etter straffeeksersisen flokket de andre fangene seg rundt Thu for å høre hvordan det gikk med ham. Med et smil viftet han de bort, og bekymringene for presten ble lagt vekk for en stund.

Ikke lenge etterpå gikk ryktene rundt i leiren om at Thu hadde blitt lagt inn på Grinis sykeavdeling. 27. juni døde Arne Thu som følge av straffeeksersisen han ble utsatt for.

Ved den påfølgende appellen bestemte fangene seg for å utføre en demonstrasjon. Da tellerne kom, var det knyst stille. Ikke noe småprat, ingenting, og alle var stilt opp i den skjønneste orden. De som kom for å telle fangene var forbauset, de var vant til mer lyd blant fangene enn dette og ble synlig nervøse. Men fangene sto i stille protest, til minne om sin kamerat. Det ble omtalt som den stillferdigste appell Grini kunne peke på.

Bildet viser Arne Thu til høyre og er hentet fra boka «Grini» av Alf Rønning, Leif Blichfeldt og Bjarne Thorud.

Adresse

Jøssingveien 31
Oslo
1359

Åpningstider

Torsdag 14:00 - 18:00
Søndag 11:00 - 16:00

Telefon

+4747471980

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Grinimuseet legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Museet

Send en melding til Grinimuseet:

Snarveier

Del