03/10/2026
Temamøte i historielaget 30.09.2026
Historien om dampbåten Parat
Den siste septemberkvelden i 2026 hadde drøyt 80 Torridøler samlet seg i kirkekjelleren for å høre om dampbåten Parat og dens mer enn 150-årige historie. Svein Eriksen ønsket velkommen og introduserte foredragsholderen Håkon Sandåker. Tradisjonen tro startet vi møtet med Torridalssangen.
Håkon Sandåker åpnet med å presentere seg og orientere om Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter hvor han er ansatt. På Bredalsholmen har det vært skipsverft siden 1876, altså i 150 år. Fra 1909 og frem til verftet ble nedlagt, har Kristiansand Mekaniske verksted hatt dette som reparasjonsveft. De nye båtene ble bygget inne i byen. Grunnen til at reparasjonsveftet ble plassert der det ligger i dag, er at her var det ei lita vik som ganske enkelt kunne stenges av slik at en fikk ei dokk hvor vannet kunne pumpes ut. Dermed hadde en ei billig tørrdokk. Anlegget slik som det står nå er ikke forandret siden 1960.
Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter er et nasjonalt prioritert industrielt kulturminne som finansieres av staten. På Fartøyvernsenteret repareres gamle båter som på en eller annen måte forteller en viktig historie om Norge. Mest kjent er Hestmanden som nå er et seilende museum, men det arbeides med flere båter av mange slag, ferger, tankskip mm.. Akkurat nå ligger Cristian Radich til reparasjon i dokka.
Vi fikk blant annet høre om Båten Tyr som er det eldste gjenværende skip fra dampmarinen. Båten ble bygget i 1887. Tyr hadde en kanon på fordekket som veide 30 tonn. Munningsåpningen var 28 cm. Den hadde så kraftig rekyl at den bare kunne skyte rett frem ellers ville rekylen velte båten. Tida løp fra denne løsningen og båten ble bygget om til minelegger og var det fartøyet som påførte mest skade på de marine invasjonsstyrkene under krigen.
Etter at vi hadde fått denne innføringen i de prosjektene en arbeider med nå, fikk vi høre om båten Parat. Båtene Rapp og Parat ble bygget i 1867 og 1868 på Oddernes Mekaniske Verksted. Båtene ble bygget på spekulasjon og ble i starten driftet av verkstedet. Parat trafikkerte i denne tida veldig mange ruter i Kristiansandsregionen. En av rutene var Otra opp til Mosby og«Qaresten» (Kvarstein). Parat ble etter hvert kjøpt av noen Arendalitter og gikk 10 år i rute der borte.
Parat er siste sjanse til å fortelle om da sjøen var veien. Båtene Rapp og Parat er svært like. Rapp trafikkerte Otra i mange år. De ble bygget i Prestvika ved Kuholmen. Verkstedet ble i 1870 flyttet til byen og ble til Kristiansand Mekaniske Verksted. Det er ikke funnet tegninger av båtene som ble bygget av Oddernes Mek. Verksted så båten må rekonstrueres etter bilder og annen kunnskap om dampbåter fra denne tiden.
Bredalsholmen er ett av tre fartøyvernsenter. Sammen skal disse kunne rekonstruere alle typer gamle båter. Bredalsholmen er det eneste som arbeider med stålfartøy. Så vidt en vet er det ikke andre verft i verden som arbeider med stålfartøy på gamlemåten i samme størrelsesorden som det en gjør på Bredalsholmen.
Tilbake til Parat: Parat ble først kjøpt av en fyr Arendal som het Kristen Boe. Så ble hun etter 10 år solgt videre og trafikkerte først i Oslofjorden før hun senere kom til Fredrikshald og gikk i rute sammen med en båt som het Olava. Olava finnes fortsatt i dag. Parat ble ombygd til tanker i 1940 og rekvirert av tyskerne. Til slutt endte båten opp med å tømme hyttetoaletter fra 1975 til 2005. Vi fikk også høre litt om den dokumentasjonen, bilder mm. som finnes fra båtens lange historie.
Når en nå planlegger å restaurere båten til dens opprinnelige utseende, har en etablert et samarbeid med historielagene i det området hvor båten først trafikkerte. Det er Vennesla, Tveit, Randesund, Torridal, Flekkerøy og Kristiansand Byselskap. En håper at Bragdøya Kystlag kan drifte båten. Alle aktørene er utfordret til å kartlegge sine anløpssteder.
Lokalbåten Rapp trafikkerte Otra i en lang periode. Det finnes en film på You Tube som viser dens ferd oppover elva omkring år 1900. Denne ble vist.
Oppsummert fikk vi høre at Bredalsholmen Fartøyvernsenter har kompetanse og nettverk til å kunne bidra med finansiering og restaurering av båten. Hvis prosjektet er forankret i alle historielagene, så kan en se for seg at båten trafikkerer området for ett historielag en dag i uka, og for et annet historielag neste dag osv.
Det er pr. i dag etablert ei arbeidsgruppe. Byselskapet vil overta eierskapet til båten når det søkes om midler til istandsetting. Det planlegges å sende inn søknad om vernestatus i løpet av et par uker. Når det er innvilget vernestatus, kan fylket melde inn behov for at Bredalsholmen reiser rundt og samler inn nødvendig dokumentasjon. Etter det kan det søkes om midler til å sette skuta i stand. Håpet er at i 2031 kan båten seile opp Otra.
Håkon Sandåker fikk stor applaus etter foredraget og takk med blomsteroverrekkelse fra formann Svein Eriksen.
Svein benyttet anledningen til å minne møtedeltakerne om å betale medlemskontingenten. Kontingenten er viktig for finansieringen av laget. Forsamlingen ble også oppfordret til å tegne medlemskap. Det er bare å kontakte et av styremedlemmene med opplysning om navn, adresse, telefon nr. og viktig: mailadresse.
For å utfylle tidsbildet, kom Svein inn på noen av de mer kuriøse sider ved båttrafikken, blant annet fortalte han litt mer om fugleskytingen på Stray. Dette var en årlig foreteelse hvor en forsamling reiste fra byen opp til Stray for å konkurrere om å bli Fuglekongen (den som traff en fuglefigur som var hengt opp i ei høy mast på en bestemt måte). Båten hadde skjenkebevilling, og det var nok ofte en svært lystig forsamling som ankom Kallebrot før de marsjerte derfra til det stedet hvor sykehjemmet ligger i dag hvor skytekonkurransen foregikk.
Etter at vi hadde avsunget vandringsvisa, var det servering av kaffe og nydelige snitter. Standarden på serveringa var som vanlig på topp, takket være en svært dyktig kjøkkengjeng.
Lotteriet ble gjennomført i god orden og vinnerne reiste fornøyde hjem med sine gevinster.
Til slutt hørte vi litt om lagets planer fremover før vi avsluttet med sangen Mellom Bakkar og Berg.
Tekst : Nils Johan Stølen Foto: Tor Breland
