Langås Fotosamling

Name: Langås Fotosamling
Address: Gåsbakken, 7213, NO
Telephone: 92 49 36 62

Hjem
Norge
Gåsbakken
Langås Fotosamling

Langås fotosamling er på ca.150 kvm. og ca.100 meter med utstillingsvegger, det er samlet fotografier Kontakt Harald Langås for å avtale et besøk. telefon.

Faste åpningstider varierer! Langås Fotosamling ble etablert i 2008 på Gåsbakken i Melhus kommune, fem mil sør for Trondheim. Sammlinga inneholder fotografier som delvis er storforstørrelser og delvis i A4-format, er fra de nedre deler av Gauldalen, dvs. storkommunen Melhus - med spesiell vekt på bygda Hølonda. Særlig er det bilder fra dagliglivet vi fokuserer på i samlinga, det være seg livet på

gården i sorg og glede, samferdsel og ikke minst tømmerhogging/tømmerfløting. Dette er bilder tatt av amatører i stor grad, helt tilbake til 1900. Men samlinga omfatter også et stort antall såkalte visittkortbilder og profesjonelle fotografers studio-opptak. Samlinga er nokså unik ved at en kombinerer bildene fra fotografiets barndom og ungdom med det fotografiske utstyret som ble brukt i den samme perioden. Samlinga er privat og eies og drives av Olav Harald Langås som også har gitt ut et par fotobøker med bilder fra det gamle Hølonda samt boka Sjømann med fotografier og tekst fra ”gullalderen” til sjøs (60 og -70-tallet). Hovedsakelig Wilh. Wilhelmsens linjebåter og supply i Nordsjøen. Bøkene selges på stedet, men kan også bestilles via internett eller pr. De koster kr. 150,- pr. stk, men porto kommer naturligvis i tillegg. Kort om Olav Harald Langås. Olav Harald Langås (født 7. april 1944 på Hølonda) er en norsk journalist, fotograf, sjømann og forfatter med lang fartstid i lokalavisa Trønderbladet. Han har utgitt flere bøker. Langås er lokalhistorisk interessert, var leder for Kolbrandstad Stavkyrkjelag som sto bak byggingen av en stavkirke på Hølonda i 1999 og i 2008 bygde han fotomuseum. Vinner av kulturprisen i Melhus 2012. Wikipedia : http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Langås

16/08/2026

Jeg kommer stadig tilbake til Oppistuggu Eid på Hølonda. En gård som ikke lenger eksisterer på grunn av tuberkulosens herjinger. Konrad Eid som tok over garden etter foreldrene som begge var døde av tæring (tuberkulose), og født i 1876, døde nygift 23 år gammel (1899)- av tæring. Kona ho Ane fra Bjørseta døde av tæring året etter - mens dere sønn Ola, døde som spebarn. Fire år etter bryllupet var sjølfolket i Oppistuggu borte vekk. Gården ble etter hvert oppstykket og solgt til naboer da det ingen var til å ta over. Husa ble revet og gården forsvant, bare tuftene og minnet er tilbake der oppe på haugen like ved Neststuggu Eid, nabogården som fortsatt eksisterer i beste velgående.
Av folket i Oppistuggu var bare ei igjen, nemlig ho Oline, søster til Konrad, født i 1884. Og det er henne vi presenterer dere for i dag. Bildet er trolig tatt av en omreisende fotograf rundt ti år senere, da var foreldra allerede døde. Hun har all mulig grunn til å se litt skeptisk ut. Hun har allerede lært at livet ikke er en dans på roser.
Forhåpentligvis har hun et godt liv foran seg. Hun ble gift med en nabogutt som hadde vokst opp på nabogården Stranda. Oline og Ola Halvarsson Haugen flyttet til Melhus, og der ble de så langt jeg vet.

10/08/2026

Dagens foto henter vi fra Gravråk - "Nedpå-garden". Det er den nye brukeren Ola Berntsen (1873-1946) som gifter seg med Kathrine Pedersdatter Underdal fra Helgeland født 1884. Året er trolig ca. 1909, og her er bryllupsfølget klare til å ta fatt på kirkevegen med mange hester. Trolig kom det regn i bruresløret, skal en dømme etter alle paraplyene. De to fikk to barn, Olava f. 1910 og Bernt f. 1915. Olava ble neste bruker sammen med sin mann Godthard Heggberget fra Trysil. Gården er bokstavelig talt "nedpå", etter som den ligger nede på flatene der den militære eksersisen også foregikk siste halvdel av 1800-tallet. Far til Ola, han Bernt, var radikal venstrepolitiker og aktiv i etablering av såkalte "myrmenn" for å sikre nok stemmeberetigede i Melhus, etter som kun mannfolk med eiendom kunne stemme. 14 parter måtte til for å sikre nok venstrefolk. I følge Melhusboka bind 3, hadde disse minieiendomene navn som "Snikveien", "Trangen", "Jaabæks minde", "Broderskabet", "Likheden" og "Friheden"! Hver jordlapp ble betalt med siger og skriver 1 krone!

04/08/2026

Litt på ettertid, vil fotosamlinga idag "klinke til" med litt arkeologi. Har gjort det før med bilde av en gravhaug på Eid, Korsvegen som ble rasert på dyrkamark for ca. 85 år siden. Dagens bilde av Hølonda kirke er trolig tatt like etter 1914 og viser godt plasseringa av det gamle kvitmåla stakitt kirkegårdsgjerdet. Ny kirkegårdsmur har for lengst utvidet kirkegården i retning betrakteren. Den kvite stolpen står trolig like ved gamle kirkeveg.
Men - i silhuett mot det kvite gjerdet, midt på bildet, markert med en blå pil, ser vi en haug. Ikke så veldig markert, men slik er ofte gravhaugene fra jernalderen i området. Og på "brinken" der kirka står fra der dyrkamarka starter i sør, ved Løvseth-hytta over kirkegården, trolig under kirka og videre nordover forbi det gamle sagbruket, er det - og har vært gravhauger. Et betydelig gravfelt med funn der det nå er dyrka mark - av spydspisser, sverd, jernpiler, sigder osv. Alt fra jernalderen. Og alt er magasinert på Vitenskapsmuseet.
Derfor tror jeg kanskje den markerte haugen også er en jernalder gravhaug. Ikke minst fordi kirkegårdsgraver Ola Stenset etter å gravd opp grav til min onkel Helge Langås i 1970, fortalte: - At aldri hadde han funnet så mye stein i ei grav! For meg ble det da naturlig å spørre meg - enda en gravhaug? Jeg har ikke svaret, men tross flere nye graver (min nærmeste familie), er forhøyningen fortsatt like synlig. Så man kan jo undres . Må tilstå jeg liker tanken. Uansett, gamle fotografier har mye å fortelle - kanskje mer enn vi aner...

29/07/2026

Nå tar vi turen til Horg, nærmere bestemt Hovin og Bortistu Hovin, og dette ærverdige paret var brukere der. Esten Audensen Hovin 1853 - 1933 og Ingeborg Karlsdatter Sørtømme, 1858 - 1936 var barnløse, men tok til seg to fosterbarn en gutt og ei jente som Ingeborg var tante til. Fostersønn Karl Kristian tok over garden og førte samme slekta videre i Bortistu, som hadde sittet der siden på 1700 - tallet.
Bortistu Hovin var en bra gard med viktige funksjoner i lokalsamfunnet i Horg. Garden var skysstasjon mellom 1871 og 1893. Garden hadde også bekksag som etter hvert ble dampsag. Fram til rundt 1930 var også garden tingsted. Det fortelles at det var en viss interesse for tingmøtene, ikke minst når det var farskapssaker på gang. En fremmelig kar på gården boret derfor hull i gulvet i finstua i Bortistu`n der tingmøtene ble holdt. Da kunne han sitte nede i kjelleren og høre hva som ble drøftet. Det fortelles en anekdote på garden om en farskapssak: Ho som mor var blitt, var ikke så vel sikker på hvem som var far til barnet. Da hun svarte hun ikke visste navnet på karen, ble hun spurt om hun kunne beskrive han. - Nei, sa hun. Det var ikke så enkelt, for det var mørkt når han kom og like mørkt når han drog sin kos igjen!!

24/07/2026

Hils på en stram kavalerist fra Melhus! Bildet er et av mange samlinga har fått etter Anne Tranmæl. Bildet er trolig tatt rundt 1920 i et parkanlegg med gamle kanoner, som jo passer godt til en militær. Navnet er Hans Aunet, men jeg vet lite om han. Trolig tilhører han Aunet-familien som rundt 1920 bodde i Litjgården, et bruk fradelt Tranmælsøya; åra 1921 til -23 sannsynligvis, da det var et eierskifte før Arnt I. Kregnes kjøpte bruket (1923).
Hans sitter stramt på hesteryggen med blankpussede rytterstøvler, rett i ryggen som seg hør og bør en dragon, med et fornøyd uttrykk i fjeset.
Ennå hørte en kavalerist heime på hesteryggen, skjønt hjulrytterne hadde gjort sitt inntog i hæren ( sykkel i stedet for hest). Alt det der er blott historie i dag..!

19/07/2026

"Mens sommerdagen ennå ligger over landet" - passer det med dette svært sommerlige fotoet fra Rødde i Melhus. Riktig nok er bildet tatt i juni, men det forringer ikke den fine sommerdagen.
På Rødde ble det i 1920 etablert en kristelig ungdomskole, som fortsatt over hundre år senere eksisterer under navnet Rødde Folkehøgskole. Bildet er tatt i 1931 og de frammøtte her er nok for de flestes vedkommende langt fra ungdommer. Folkehøgskolene har jo hatt tradisjon for sommerkurs, og i juni 1931 ble det åpenbart arrangert et bibelkurs for godt voksne.
Vi ser også at både bygningsmasse og vegføring nok har endret seg i løpet av de mange årene som har gått. Et interessant foto som også forteller om kristenlivets sterke posisjon i bygda.
Fotograf er Anton Røske, Trondheim.

14/07/2026

I dag har jeg fornøyelsen av å vise dere bilde av ei gammel stuggu jeg aldri trodde jeg skulle få noe bilde av. For rundt 1860, midt inne i tjukke hølondskogen, mellom Sunnset og Dammen satte han Simo Nilsson med klumpfot, fra gården Dammen seg ned sammen med kona Eli fra Nordtømmesløkken i Horg - samt fem unger! Det var nok ikke rare levevegen, for i følge Hølondboka var det i 1865 rom for ei ku, ei geit og jord til en "åtting" bygg og ei halv tønne potet.. Han hadde fått tilbud om å ta seg jord på den nedlagte plassen Sætra, men takket nei - kanskje han husket historiene om de underjordiske der? Han døde i 1890 bare 67 år gammel. Sju år senere fikk hans yngste sønn Ingebrigt fraskilt husmannsplassen Jønlandshaugen fra nabogården Jønland i 1897. Sammen med sin kone Johanna Jespersdatter Jønland gjorde han som foreldra, flytta til en ny heim. Men nå med stuggu på lasset. Og her står de to altså, han Ingebrigt og ho Johanna, foran stuggu i Jønlandshaugen som kom fra Simohogsteret. Bildet er tatt rundt 1915. Men huset har "vokst" ei "lengde". De fikk fem barn der fire levde opp. Sønnen Sivert tok over bruket, og det gjorde også hans sønn Ingvald, som også hans sønn Stein Arvid, som i dag er bonde på Jønlandshaugen, men bor i ny stuggu! Slekter følger slekters gang, og det gjelder vel for gamle hus også...

07/07/2026

Det er lenge mellom brudebilder i samlingas spalter. Like fullt er det kanskje av de mest vanlige bildene i gamle familiealbumer. Svært ofte har paret vært hos fotografen og befinner seg stivpyntet i et fotostudio. Dermed får vi også historien og hvordan brud og brudgom kledde seg til den store dagen. En kan vel si at det er bruden som varier mest. Brudgommen stiller stort sett i mørk dress, mens en fra slutten av 1800-tallet og fram mot 1920-30 ser hvitkledde bruder og svartkledde bruder. Noen i fotsid kjole, andre i kortere varianter. Sløret kan også være både svart og hvitt.
Dagens brudepar er Ingeborg Hansdatter Brubakk fra Skottvollan (Garden) i Melhus og Robert Sivertsen Sæther fra Stav på Leinstranda. Han født i 1881, hun født 1889. De dreiv Skottvollan mellom 1910 og 20. Senere flyttet de til farsbruket til Robert og dreiv videre der. De to fikk i alt fem barn.
Dette er et svært velgjort stykke fotoarbeid fra fotografens side.

01/07/2026

Dagens utvalgte fotografi kan vi takke Erik N. Branem for. Bildet er trolig tatt rundt 1930, eller noen år tidligere på 20-tallet.. Vi befinner oss ved Gaulas bredd og vi ser et eksempel på viktig attåtnæring for grunneierne langs lakserike Gaula. I "gamle dager" var notfiske etter laks en aktivitet som nok var både populær matauke som også trolig ga klingende mynt i "bondens pengepung". "Mykjy kaill", båter og hester til å dra nota var alt sammen viktig og nødvendig.
Samlinga har bare tre bilder av notfiske i Gaula, så temaet har kanskje ikke interessert fotograf Erik så voldsomt. Han var ellers snar med kameraet om det skjedde saker og ting i heimbygda, hovedsakelig kvålsområdet. De tre notfiskerne er navnløse: Er det lov å håpe på en oppklaring der? Og hvor stor (tung) er laksen det må to mann til å løfte? En bra rugg er det i hvert fall!

26/06/2026

Beklager et lite avbrudd i kronologien her, men som plaster på såret har jeg en liten godbit samlinga fikk i hende nylig. Bildet er svært gammelt det ser vi både på klæsdrakt og ikke minst frisyren, for ikke å si den andektige stillingen "vår mann" har inntatt, kanskje hos en fotograf Max Berendts, portraitmaler i Bergen. I hvert fall er det et bilde av samme karen med kone Mali født Gylland i Ola Storhaugens utmerkete bok "Horg kirke". Så var det navnet: Den andektige mann er nok klokker og lærer i Horg, Bernt J. Saugen (1824-1887), som i hvert fall virket i Horg åra 1849 til1885. Han bodde i Gylløien så vidt jeg har funnet ut. For øvrig kalt "Klokkarøya".
Bak på bildet har Tonetta Røe fra Hølonda skrevet: Lærer til bæssfar til farmor. Den bestefaren var Tosten Kr. Espåsen f. 1836- 1925. Altså i Tømmesdalen.

Adresse

Gåsbakken
7213

Telefon

92 49 36 62

Nettsted

http://langasfotosamling.net/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Langås Fotosamling legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Museet

Send en melding til Langås Fotosamling:

Vil du plassere ditt museum på toppen av Museum-listen i Gåsbakken?

Del

Type

Museum