Arkeologi ved Norges arktiske universitetsmuseum

09/03/2026

En av våre gode kolleger skal bytte jobb, og Norge arktiske universitetsmuseum søker derfor ny utgravningsleder til vårt fantastiske arkeologteam. Fast stilling, med søknadsfrist 29. mars!

Stillingstittel: Utgravingsleder (296805), Arbeidsgiver: UiT Norges arktiske universitet, Søknadsfrist: søndag 29. mars 2026

11/12/2025

Rapporten fra prosjektet "Arkeologi langs Hålogalandsvegen" er publisert. Dette er landsdelens største arkeologiske prosjekt noensinne, noe som også har resultert i en stor rapport. Vi har undersøkt 32 lokaliteter med et tidsspenn fra eldre steinalder til nyere tid langs traséen til den nye Hålogalandsvegen. Over 60 arkeologer har vært i sving, og vi ønsker å rette en stor takk til alle sammen!

Les mer om de spennende resultatene om livet ved Tjeldsundet gjennom 10 000 år

Dette er rapporten med de samlede resultatene fra de arkeologiske undersøkelsene langs Hålogalandsvegen 2020-2022. Rapporten er redigert og satt sammen av Janne Oppvang, Inga Malene Bruun og Erik Kjellman.

26/11/2025

De siste ukene har vi ferdigstilt flere rapporter fra våre arkeologiske utgravninger, overvåkinger og andre undersøkelser 👍. Rapportene publiseres på https://septentrio.uit.no/index.php/tromura/index Her finner du rapporter fra de siste årene.

På vår hjemmeside kan du også finne nye og litt eldre rapporter, søke på din kommune eller etter utgravninger fra spesifikke perioder: https://uit.no/tmu/fsf/forvaltning/rapporter God lesning!

Bli student ved UiT Norges arktiske universitet. Et av Norges breddeuniversiteter, med studietilbud på ti steder: Tromsø, Harstad, Narvik, Alta, Hammerfest, Kirkenes, Mo i Rana, Bodø, Bardufoss og Svalbard

14/10/2025

17/09/2025

Norges forskningsråd har gitt midler til et stort forskningsprosjekt om bruken av huler og hellere i forhistorisk tid, der en av lederne er arkeolog og forsker Erlend Kirkeng Jørgensen ved Norges arktiske universitetsmuseum. Vi gratulerer og gleder oss til å følge dette spennende prosjektet framover!

Les mer om prosjektet her:

Hvem var steinalderens hule- og hellerboere i Norge? Hvordan var livet deres? Hva spiste de? Hvilke eiendeler var de i besittelse av? Var de syke? Hvor gamle ble de? Hvordan ses dette i sammenheng med det vi vet om mennesker som levde på åpne boplasser, uten den beskyttelse fjellet ga?

03/09/2025

Fersk artikkel med resultater fra utgravning av stornaust på Bjarkøy!

08/07/2025

Rapporten fra utgravningen av ringtunet på Rødskjær er nå klar og og publisert. Les de spennende resultatene!

Ringtunet på Rødskjær Forfattere Mikael Cerbing UiT Norges arktiske universitet DOI: https://doi.org/10.7557/trm.8149 Emneord (Nøkkelord): Arkeologi, Arkeologisk utgravning, eldre jernalder, yngre jernalder, romertid, folkevandringstid, ringtun, ringformet tunanlegg, kokegroper, kokegropfelt, ov...

16/06/2025

På et jorde på Senja, i bygda Sand, fant to metalldektorister tilfeldigvis 1000 år gamle vikingsmykker. Nå har arkeologene ved Norges arktiske universitetsmuseum avdekket restene av en gravbåt med en kvinne og en liten hund.

05/06/2025

UTGRAVNING AV GÅRDSHAUG PÅ SENJA

De siste ukene er det ikke bare vikinggraver vi har undersøkt på Senja (se tidligere innlegg). Vi har også en utgravning på gang i Mefjordvær, på den nordvestlige siden av Senja.

Her undersøker vi et lite område av den sørlige delen av den massive gårdshaugen, eller snarere fiskeværshaugen, som store deler av bygda Mefjordvær ligger på. Gård- og fiskeværshauger er dannet av bygningsrester, avfall, og annet som er lagt igjen etter gjentatt bruk av det samme området over lang tid.

Det er uvisst hvor gammel gårdshaugen i Mefjordvær er. For mange år siden ble det funnet en angelsaksisk spenne (import fra de britiske øyer) ca. 2 meter dypt i gårdshaugen. Den er datert til 900-1000-tallet e.Kr., og kan indikere bosetting allerede fra slutten av vikingtid.

Før denne utgravningen har det bare vært gjort mindre arkeologiske undersøkelser i kulturminnet - i all hovedsak overvåkinger av graving for nedlegging av diverse kabler og rør. Dette er med andre ord den første større flaten som blir arkeologisk gravd ut i dette gamle fiskeværet.

Området vi undersøker er ca. 55 m² stort og ligger lengst sør på gårdshaugen. Så langt har vi kommet ca. 30–40 cm ned i det omtrent 70–80 cm tykke kulturlaget, men vi har allerede støtt på det som med all sikkerhet er et hus. Vi er enda ikke sikre på eksakt konstruksjon og form på dette huset. En mindre undersøkelse som ble gjort høsten 2024 rett vest for vårt område, antyder datering til perioden 1530–1660 e.Kr.

Det interessante med huset er at vi knapt finner noen funn som viser til fiskerirelatert virksomhet, slik som fiskekroker og garnsøkker. Det er godt mulig at vi for øyeblikket undersøker et verksted fra rundt midten av 1500-tallet. Vi graver frem mengder med fint utskårne treobjekter og ulike ting av lær. Hovedsakelig er det sko vi har kunnet identifisere så langt, men også en del annet som en knivslire og en liten pung. Det har også dukket opp en helt komplett og svært vakker hornskje.

Utgravningen fortsetter enda i noen dager til - fortsettelse følger!

Tekst: Mikael Cerbing, utgravningsleder UM, UiT

31/05/2025

BÅTGRAV FRA VIKINGTID PÅ SENJA

Den siste uka har Universitetsmuseet undersøkt et funnsted der metalldetektorister fant to skålspenner av bronse for et par år siden. Da skålspennene ble tatt opp, kom det også med en del ribbein. Det ble antatt at bein og spenner stammer fra en hittil uforstyrra flatmarksgrav fra ca. 900-950 e.Kr. (vikingtid).

Etter at det øvre jordlaget var fjernet, ble det klart at det dreier seg om en båtgrav. Det nedbrutte treverket fra båten var synlig som en tynn mørk stripe i undergrunnen, med funnstedet for skålspennene omtrent i midten. Båten er nokså dårlig bevart, men vi kan likevel slå fast at den har vært omtrent 5,4 meter lang, og at båtbordene i all hovedsak har vært sammenføyd uten klinknagler av jern – det vil si en sydd båt.

Den døde var lagt omtrent midt i båten, med hodet mot nord. Skålspennene indikerer at det er en kvinne. Utenom der hvor beina har vært i kontakt med bronsespennene, er skjelettet nokså dårlig bevart. Som gravgods har hun fått med seg en sigd av jern, et skiferbryne, et mulig øreanheng av bronse, to skiveformete perler muligens av rav, og det som ser ut til å være et vevsverd av hvalbein.

Hun var ikke alene i grava: nedenfor føttene lå skjelettet av en liten hund. Kanskje var det en kjær følgesvenn i livet, som ble med på den siste reisen?

De siste dagene brukes nå til å ta opp alt av innholdet i grava, og sikre det for transport og oppbevaring fram til det kan undersøkes i detalj under kontrollerte forhold på laboratoriet i Tromsø. Deretter vil restene av båten bli dokumentert så godt som mulig, slik at vi kanskje kan få vite mer om hvilken type båt dette er, hvordan den ble bygget og brukt, før den til slutt endte opp som en gravbåt.